Etter at jeg i dag publiserte en kronikk om svevebaneideen min i BT har jeg fått flere hyggelige tilbakemeldinger og meldinger fra folk som er blitt tilhengere av konseptet. Enkelte har gitt uttrykk for at de tidligere syntes ideen var “tidig” (les: artig, men useriøs), men at de nå ser at dette faktisk har noe for seg. Et godt tegn. Borgar Michelsen har gått så langt at han utfordrer Venstres Sara Henriksen (bystyrepolitikar for Venstre i Bergen) til å fremme en interpellasjon på neste bystyremøte med forslag om å utgreie ideen nærmere. Morsomt. Time will show. Det er nok sannsynlig at denne ideen trenger lengre modningstid før den blir politisk akseptabel, om den noen gang blir det. Men det virker i det minste som om ideen har nok substans i seg til å skape et visst innbyggerengasjement. Carl Christian Grøndahl er en spennende fyr, som er veldig opptatt av demokrati- og medvirkningspotensialet i de nye mediene. Han har bragt ideen et skritt videre. Han har sendt den på “offentlig høring” – via sosiale nettsteder, og inviterer til en dugnad for å utvikle ideen videre. Hva venter rundt neste sving? Fåglarna vet.
Selv er jeg opptatt av at man forstår at dette er en løsning for en helt spesifikk og særlig trafikkbelastet strekning innenfor det sentrale Bergen, der man rett og slet ikke har nytt areal å ta av for å forsterke kollektivtilbudet, og der parkering er en evig hodepine. Bybanens fremste funksjon er at den skaper et kollektivbasert transportsystem som knytter sammen bykjernen og de mange boligområdene i en større radius rundt sentrum. Svevebanen er tenkt som et komplementært tilbud som forsterker bybanens attraksjonskraft og utvider grensene for hvilke deler av sentrum det er lett å nå fra trafikkknutepunktet bystasjonen.En transportlinje som er uavhengig av allerede overbelastet infrastruktur, og som kan integreres i utbyggingsplanen for områdene langs Store Lungegårdsvann. I lys av en overhengende klimakrise kan svevebanen implementeres raskt. Og i lys av begrensede budsjetter kan det bli billig (avhengig av hvor fancy den må gjøres). Med tanke på fremtidige, alternative løsninger kan den fjernes sporløst.
Det finnes sikkert gode motforestillinger (jeg er ikke trafikkforsker eller urbanitetsekspert). Men jeg registrerer at jeg foreløpig ikke har sett et eneste tilsvar som problematiserer ideen på en seriøs måte.
Det jeg derimot har sett, er at det parallelt, flere steder i verden, jobbes med tilsvarende ideer. Jeg kom i dag over nettsiden til en gruppe som jobber for en svevebane i Montreal. Her har de samlet sammen en god del informasjonsressurser. Interessant nok er reiselivsnæringen i Montreal svært positive til tanken. Bransjeorganisasjonen Tourism Montreal sier enkelt og greit:
The Montreal Aerial Gondola is a wow, sexy project – exactly what Montreal needs.
Det er også utført en economic impact study, utformet av the Conference Board of Canada and Tourisme Montréal. Konklusjonen er at dette vil bety en styrket attraksjonskraft for byen. Et miljøstudie som ser på CO2-regnskapet konkluderer med følgende:
Not only will the Montreal Aerial Gondola bolster the city’s economy, it will dramatically benefit the environment … reducing Greenhouse Gas emissions by over 8,000 metric tons per year… equivalent to the Greenhouse Gas produced from driving 1,000 mid sized vehicles around the world – every year.
Det er godt mulig at trafikktallene for en bane i Bergen vil være lavere, og dermed redusere den miljømessige gevinsten. Men nettopp antallet reisende, miljøeffektene, effektene på reiselivet og en eventuell forbedring av trafikkgrunnlaget for bybanens første byggetrinn er jo indikatorer man bør måle for å kunne fatte et velbegrunnet vedtak. Det er en slik rapport som bør danne grunnlaget for en endelig beslutning om hvordan man løser infrastrukturkrisen på Haukeland. Og med økende innbyggertall er det ingenting som tyder på svikt i etterspørselen etter sykethusets tjenester.
Enn så lenge: For meg er dette fortsatt først og fremst en test på viljen til å gripe fatt i ideer som oppstår utenfor bystyresalen. Det eneste jeg har foreslått er en utredning, og at dette eventuelt bakes inn i planverket for en del av byen med et stort utviklingspotensiale. Jeg tror fremover at vi trenger både takhøyde og en aktiv politikk for å mobilisere kreativiteten som skal til for å få til de store strukturelle endringene som ligger foran oss. Og som nevnt tidligere: Den moderne mediedynamikken spiller opp til en helt annen dialogpreget politisk kultur enn den vi opplever i dag.
Jeg tror de byene og regionene som makter å ha en aktiv, offisiell politikk på dette området, over tid vil belønnes med høyere innovasjonsgrad og innbyggertilfredshet. Her har Bergen masse å lære, eksempelvis av Skanderborg kommune i Danmark, som har lansert sin egen idèportal. Eller Portland, igjen, som har lagt opp til innbyggerdugnad for å bli en verdensledende by innenfor klima. Men dette er jo egentlig en diskusjon i seg selv, som jeg garantert kommer tilbake til.
