Det uskarpe klassebildet

Det kollektive står sentralt i sosialistisk teori. Klassebegrepet er selve fundamentet, det som definerer frontene i en kamp for en mer rettferdig verdensorden. I norsk politikk er begrepet fortsatt i aktivt bruk, og det søkes aktivt etter å revitalisere inndelinger som kan nytes til å isolere kollektive enheter som kan “mobiliseres” politisk. Det ligger i den historiske arven til venstresiden å trekke linjer mellom ulike lag av folket. De tre lag av folket – arbeiderklassen, middelklassen og overklassen – er selvsagt en veldig praktisk treenighet som det er enkelt å utvinne politisk retorikk fra. Hvis du i tillegg blander inn kjønn, får du en praktisk matrise. Men er disse kollektive enhetene relevant i norsk sammenheng? Tilslører de mer enn de avdekker? Og i en tid der Høyre og Frp snart har rent flertall i opinionen: Har de mobiliseringskraft?

Småkapitalismens kår på venstresiden

I helgen deltok jeg på SV sin “Verden til venstre”-konferanse. En morsom opplevelse. Er jeg sosialist? Eller er jeg en liberalist? Disse merkelappene betyr mindre og mindre for meg. Alle norske partier er tilhenger av en blandingsøkonomi. Spørsmålet er hvor streken går mellom privat og offentlig tjenesteproduksjon og hvilke styringsmål man har for samfunnsutviklingen.