Om meg
Jeg er en mann i midten av tredveårene, har tre små barn, en krevende jobb, et band, en ekstraordinær interesse for turer i skog og mark, Jeg er grûnder og idealist, og har vært involvert i å etablere flere selskaper og kulturtiltak. Blant det jeg er stoltest av er at jeg startet Fri Flyt AS og Fjellfilmfestivalen, samt alt det morsomme vi har oppnådd i Dreis AS selskapet jeg driver sammen med Kaia Finne. Sammen har vi vært dypt involvert i gi Vestlandet Norwegian Centre of Expertise innen reiseliv og bidratt til kommunikasjonstrategien for reisemålet Voss. Blant annet. For tiden jobber jeg med en regional matstrategi for Vestlandet, samt at jeg koker sammen noen topphemmelige grønne, gründerprosjekter som lanseres til høsten. Det hender jeg går inn som småskala-investor i selskaper med spennende ideer og hyggelige folk. Et av selskapene jeg er inne i på eiersiden, er Fludo – som lager smarte algoritmer og nyskapende digitale designløsninger for ehandel.
Denne bloggen skriver jeg for egen regning. Likevel vil jeg noen ganger berøre problemstillinger som har med jobbprosjekter å gjøre. Grensene mellom jobb og privatliv er fuzzy. Sånn liker jeg det: Jobben er en del av livet. Et stikkord er endring. Jeg er opptatt av vi lever i en tid med disruptive endringer, særlig den informasjonsteknologiske revolusjonen og den eksponensielt kritiske ressurskrisen vi står overfor. Jeg veksler mellom teknologioptimisme og miljøpessisme, avhengig av om hvilken fot jeg stod først opp med.
Som internett-entusiast er jeg opptatt av nettets frihet, og jeg har stor tro på den semantiske webben. Som norsk velger, står jeg i politisk spagat. Jeg er både tilhenger av høy redistribusjon og offentlig velferd, og av et næringsliv med høy innovasjonsevne.
Jeg er tilhenger av markedet, men mener at markedet skal produsere mening. Jeg er kritisk til det kreditt- og petroleumsdrevne vekstparadigmet. Å bruke opp ikke-fornybare råstoffer ikke er vekst, men å bruke opp egenkapitalen.
Selv om jeg av og til skriver i en litt bråkjekk stil, er jeg en tviler. Jeg liker andre tvilere.
Dessuten er jeg bergenser, med et likegyldig forhold til Brann, men et bankende hjerte for byens utvikling forøvrig.
Du finner meg ganske ofte på Twitter.
Snakkes.
Meget bra artikkel, “Noen i pressen må gå”. Du setter fingeren på noe jeg selv har fundert og ergret meg over i årevis. Er det ikke slik som du sier at pressa også skal stille kritiske spørsmål ved prosesser og arbeid som PÅGÅR, og ikke kun sitte med etterpåklokskapens briller og kritisere og kreve at hoder skal rulle i ettertid?! JO!
Du treffer spikeren på hodet. Når media forvandles til seddel-presse, så forsvinner bevisstheten om vårt samfunnsoppdrag.
Hvem er redd for tannløse mikrofonstativer, som synes det kuuleste i livet er å se sin egen byline på trykk?
Ang den allerede mye omtalte artikkelen om pressens ansvar: Har du også tenkt gjennom muligheten for at Aftenposten faktisk hadde rett i den nå så berømte lederen? Jeg mener, selvsagt er det bevist at problemstillingen ikke var hypotetisk, og den kan i ettertid neppe ansees som hysterisk, heller, men hva om vi går ut fra at disse karakteristikkene skyldes at journalister dessverre har en tendens til å bruke for sterke adjektiver? Om meningsinnholdet forstås som “scenarioet er veldig lite sannsynlig”, er det da egentlig motbevist? Tenk litt over det – om jeg sier det er svært usannsynlig at du kommer til å vinne i Lotto til helga, og du faktisk gjør det, tok jeg feil da? Jeg mener nei. Det var ikke mer sannsynlig at akkurat du skulle vinne selv om du faktisk vant; dette var derimot et resultat av at også det usannsynlige inntreffer enkelte ganger.
Poenget er at man umulig kan sikre byen og regjeringskvartalet mot alle tenkelige hendelser om det i det hele tatt skal være mulig å oppholde seg der. Det er da rimelig at man prioriterer tiltak som adresserer de mest sannsynlige scenariene. Det vil også være slik at om man gjør en god jobb i så måte, vil aldri akkurat disse situasjonene oppstå. I den grad noe skjer noe, vil det dermed være det man nedprioriterte tiltak mot. “Det blir feil uansett hva man gjør,” med andre ord… Dette er vel også noe journalister burde ta litt mer inn over seg?
Nå var jo stenging av Grubbegata faktisk prioritert på en måte, men man kan vel anta at det fikk ta lang tid fordi det rådet en tanke om at en hendelse der tross alt var lite sannsynlig?
overjordisk beskrivelse av en KjerneKar Anders…
…med alle de riktige meningene og alle de riktige prosjekter. Supertravel men vil ha det sånn – og litt mer turgåer enn oss andre som også går tur uten å lage virak av det – klasseskillet har for lengst nådd fjellet vet vi. Kanskje er du turleder i turistforeningen også. Alt dette er bra – både for deg og omdømmet ditt…
Jeg vil likevel tillate meg skrape litt i lakken din. Du stengte nettopp bloggposten din om krisen i Partikulturen i landet med begrunnelsen “Jeg har stengt dette innlegget for kommentarer. Kommentarfeltet ble fullt av troll (surprise).” Så stor var toleransen for innlegg som ikke stryker deg med hårene altså. Før du sletter dette innlegget vil jeg utfordre deg til å begrunne hvorfor du stempler de få kommentarene til bloggen din som Trolling (!)
Jeg vil gjerne minne deg om de tre siste ordene i ditt eget innlegg – din egen fasit for deltagerpotensiale :
“For å ta ut potensialet i det deltakerpotensialet som preger vår tid, er mitt råd er å ta utgangspunkt i tre enkle, vanskelige stikkord:
Åpenhet, åpenhet, åpenhet.”
Takk for svaret, og for din sikkert betimelige kritikk av profilteksten min. På ingen måte meningen å fremstå som et dydsmønster. Ser forøvrig paradokset ditt. Hvis du ser på andre innlegg vil du se at jeg ikke er redd for å gå i dialog med folk som har andre oppfatninger. Jeg er desverre for travel akkurat i disse dager til å bruke tiden min på å fjerne en røys av innlegg med grove karakteristikker av andre mennesker, fremført av anonyme debattanter. Jeg inviterer heller til direkte dialog via Twitter.
takker også for svar Andres
fant du grovere karakteristikker av andre mennesker i mine innlegg – som ikke er like generelle som dine “enfoldige professorer” – altså meninger om gruppen? Det var et interessant tema du tok opp – og et godt åpningsinnlegg selvsagt, men i likhet med andre som ser Folkemeningen som GRUMS – eller Internett-Troll – kan det synes som også du har lav toleranse for annerledestenking eller motstand…
…gode nye tanker om kreativ utdanning forresten…