Rødgrønt vakuum

Bt-redaktør Trine Eilertsen har skrevet en god kommentar om fraværet av næringspolitikk på venstresiden i norsk politikk. Jeg har tidligere på bloggen gitt utrykk for et tvisyn: Jeg er tilhenger av stor redistribusjon og høy grad av offentlig tjenesteproduksjon. Samtidig mener jeg samfunnet vårt er avhengig av en aktiv nærings- og innovasjonspolitikk, og en rasjonalisering av offentlig sektor – for å sikre enda mere velferd for pengene. Uten at man nødvendigvis skal kutte i statens skatteinntekter.

Et demokratisk problem

Det politiske establishment lukker porten bak seg, med god hjelp fra allmennkringkasteren NRK. Det er et demokratisk problem at små partier ikke slipper til i valgsendingene.

Venstre som grønn garantist

En utfordring til partiet Venstre: Bli blokkuavhengig, svelg noen allmennpolitiske kameler og gjør dere til garantist for en grønn regjering!

En god idé!

Jeg har tidligere i denne bloggen problematisert evnen til å lytte til og realitetsbehandle borgerinitiativer i Bergen kommune. Jeg mener kommunenes nåværende ledelse er et helt greit fungerende administrasjonsbyråd, men ikke noe mer. Vi mangler både visjoner og god praktisk politikk som fører oss i en retning. Samtidig myldrer det blant folk flest. Planer evalueres. Alternative planer lanseres. Rundt lunsjbordet. Dialogen om byens utvikling foregår på to plan:

1. Blant folk flest.
2. I bystyret/byrådet.

Vi mangler noe veldig enkelt:
Et system som kobler de to dialogene sammen.

Strategiske konklusjoner

Econ Pöyri er på banen igjen, på vegne av oljenæringen. Dette såkalte “ekspertmiljøet” tjener gode penger på å produsere pseudovitenskapelige rapporter som underbygger oppdragsgiverens kommunikasjonsbehov.

Konkurranseutsetting

Da jeg leste Audun Lysbakkens sistesidekommentar i Morgenbladet i helgen, ble jeg glad. Den er foreløpig ikke lagt ut på bloggen hans, men kommer sikkert. Endelig et skikkelig, prinsipielt og velbegrunnet oppgjør med konkurranseutsettingsmanien i norsk politikk.

Produksjon av argumentasjon

Jeg har tidligere i bloggen min vært tildels rystet over Econ Pöyri og deres etiske retningslinjer. Fra dette såkalte “ekspertmiljøet” kommer det stadig vekk reaksjonære og tildels ekstremt unyanserte “anbefalinger” og “analyser” som konkluderer i den retning oppdragsgiver ønsker.

Om grønnvasking og integritet

Man skal være forsiktig med å kritisere kollegarer. Men som representant for konsulentstanden ble jeg rett og slett sjokkert da jeg i dag hørte Econs ekstremt uelegante forsøk på å fremstille økt oljeproduksjon i Norge som miljøpolitikk i praksis. Dette er grønnvasking av verste sort, der man med ekstremt snevert fokus, selektivt og unyansert, bruker statistikk for å få norsk olje- og gassindustri til å framstå som de rene miljøfyrtårn.

Eliterekruttering

Aftenposten melder at Jonas Gahr Støre var Høyremann på åttitallet. Dette er å koke nyhetssuppe på velkjente råvarer, men fortjener selvsagt en repetisjon i det offentlige rom. Ikke et vondt ord om Jonas, som er en kjernekar og en visjonær og viktig politiker. Men i den tilbakevendende diskusjonen om Fremskrittspartiets vekst, er den norske eliterekrutteringskulturen et interessant fenomen.

Vern under vannlinjen

Nordmenn er blant de beste i klassen på arealbasert naturvern for å sikre artsmangfoldet og unike landskapsområder. Når skal den samme politikken innføres i forhold til marine arter og områder?