Politisk selvangivelse

Heisann. Da hiver jeg meg på kommentatorkjøret. Det er all grunn til å være skeptisk. Trenger Norge enda en stemme i web 2.0-versjonen av det politiske kan-ikke-synge-koret? Det er nok mas om de samme sakene. Allerede for mange som mener for bastant om ting som er for komplekse.
Vel, dette blogg-eksperimentet er oppriktig et forsøkt på lansere noen perspektiver jeg sjelden ser selv. I tillegg håper jeg å få litt motstand på mine egne standpunkt, for å kunne modne politisk.
Jeg har tilgode å høre en norsk politiker si «vet du, det har jeg ikke tenkt på! Godt argument! Mitt standpunkt bør kanskje revurderes.»

Jeg er helt åpen for å komme med slike utsagn.
Jeg har tenkt å legge opp til en slags prosess gjennom denne bloggen. Jeg starter på scratch, helt på nullpunktet. Jeg vet i dag ikke hvor jeg hører hjemme i det norske politiske landskapet.

Bakgrunnen min er radikal:

Foreldrene mine var AKP (m-l), min far var feminist, sjølproletarisert fagforeningsleder og palestina-aktivist, min mor var brennende opptatt av menneskeverdet til mennesker med psykisk utviklingshemning. Senere har engasjementet deres glidd mer over i kulturminnevern og denslags, og i dag er de langt mer moderat. Men de gav meg en slags «jording» på venstresiden, og da var veien kort til å bli miljøaktivist. Jeg var aktiv i Natur og Ungdom , var opptatt av klimaspørsmål før det overhodet var et mainstreampolitisk tema (hadde vært morsomt å konfrontert dagens politikerne med en del av svarene de gav dengang). Som naiv antiglobalist var jeg opptatt av alternative måter å organisere verdensøkonomien på, Jeg var dypt inne i ulike radikale forklaringsmodeller for ulikheten i verden, da jeg tragisk nok ble student i Sammenliknende Politikk på Universitetet i Bergen. Der kom jeg i kontakt med en forskningskultur som relativiserte alle politiske standpunkter, samtidig som man hadde en slem tendens til å ville gjøre politiske prosesser om til retrospektive naturvitenskapelige eksperimenter. Man isolerte enkelte variabler, og prøvde å forenkle historien. Dette ledet til konklusjoner av typen «hvis betingelse A og B er tilstede er det sannsynlig at allianse C vil oppstå og dermed vil beslutning D bli vedtatt». Jeg slet med dette, uten at jeg helt klarte å sette ord på det, men resultatet var at jeg ble mer likegyldig. Jon Elster har nylig gått hard ut mot «hard obskurantisme» og bruken av kvantitative metoder og matematiske modeller i naturvitenskapene. Han er langt mer presis i sin fagkritikk enn meg:-)

Vel, vel. Jeg ble etterhvert journalist, ved en tilfeldighet. Og der lærte jeg også en del om at politikk er kommunikasjon. At ethvert politisk parti er et slags firma, med kjerneverdier, forretningsstrategier, rekrutteringsstrategier og – ikke minst – kommunikasjonsstrategier. Som velgere er vi «kunder», stemmegivningen er en slags valuta og den mest lønnsomme strategien belønnes med makt.

En viktig faktor som bidro til min postideologiske forvirring var at jeg plutselig ble kapitalist, eller kapitaleier om du vil. Ved å etablere Fri Flyt AS hadde jeg i utgangspunktet ett formål: Å gjøre det mulig for meg og kompisen min å reise rundt på ski og gå i fjellet og skrive om det.
Ganske snart viste det seg at å være bedriftsleder er en veldig krevende øvelse, særlig i en bedrift med minimalt med kapital. Vi kompenserte med engasjement, kreativitet og ulike geriljataktikker for å overleve. Vi unngikk heldigvis skifteretten, bygget stein på stein og i dag har bedriften flyttet fra Bergen til Oslo (grunnet en type Oslo-gravitasjon jeg gjerne skriver om senere), et titalls mennesker er ansatt i selskapet som gir ut magasinet Fri Flyt, magasinet TERRENGSYKKEL og driver nettbutikken eksponert.no. Selv er jeg gått fra å være ansvarlig redaktør til å bli eier som nå ser bedriften videreutvikle seg takket være andre menneskers dyktighet og engasjement.

Erfaringen som bedriftseier (kapitalist) og gründer har gjort noe med meg og min forståelse for hvordan et samfunn utvikler seg. Jeg mener at jeg skjønner litt mer av dynamikken i næringslivet. Hvorfor oppstår ny teknologi, nye kommunikasjonsplattformer, nye distribusjonsmetoder? Er det fordi noen vil tjene seg rike?

Nei.
Det er ikke hovedgrunnen.

Jeg mener bestemt at nyetableringer og innovasjon handler om virkelyst. Mennesker flest har et ønske om å sette spor etter seg. Vi vil merke verden, hver på vår måte. Det er denne virkelysten som er grunnenergien i all innovasjon, og det frie markedet regulerer energien ved å sette pris på ideer, og belønne innovasjon. Det gir gründere (som meg selv) et ørlite håp om at det sinnsyke prosjektet du har satt i gang kanskje en gang vil være verdt det, også i kroner og øre. Drømmen om den store pengepremien er likevel ikke hovedgrunnen for de fleste aktører i næringslivets underskog . For dem er forretningsvirksomhet en måte å uttrykke seg på. En systemtenkende it-nerd uttrykker seg gjennom en publiseringsløsning slik en fotograf uttrykker seg gjennom bilder. En arkitekt drømmer om å sette spor i form av bygninger, slik en forfatter drømmer om å sette spor gjennom fortellinger. Problemet er at systemtenkeren må stifte et IT-selskap for å realiserer drømmen, og en arkitekt må etablere et arktitektselskap.
Dermed blir de per definisjon kapitalister.
Og her starter mine politiske problemene.

Både  Arbeiderpartiet og  Sosialistisk Venstreparti har et uavklart forhold til markedsmekanismene, og er historisk belastet med sitt ensidig negative forhold til «kapitaleieren» (uavhengig av om det er en 23 år gammel gründer med to tomme hender eller en gammelrik storkar). I sin iver etter å skattlegge de få svært rike, hindrer de det bredere lag av folket i å ta del i den verdiskapningen som handler om avkastning på investeringer. Dermed samler de eierskap på få hender. Den ensidig demonisering av opsjonsavtaler er et eksempel på en slik politikk. Istedenfor å kjempe for spredning av eierskap på flest mulig hender, jobber venstresiden i praksis for at kapitalmakten skal samles på så få hender som mulig, for deretter å prøve å regulere med stram hånd. Ta en helt alternativ tanke: Tenk hvis de mest tålmodige kassedamene på Rimi fikk en lovpålagt eierpost for lang og tro tjeneste? Hvis 10 prosent av Stein Erik Hagens formue hadde havnet i hendene på en lavtlønnet kvinnearbeidsgruppe? Det hadde vært mer effektivt enn et hvilket som helst virkemiddel som ble rutet innom NAV-systemet. Samtidig opplever jeg en viss skuffelse over at disse partiene har mistet troverdighet i klimapolitikken. Dessuten føler jeg at de er så bundet opp i den korporative jernhånd at jeg føler de mangler fleksibilitet og takhøyden for galskap/stortenkning ethvert parti i 2008 bør ha. Verden snur seg raskt.
Av partiene på Stortinget som best uttrykker forståelse for den kreative sfæren av norsk næringsliv, samt har begynt å tygge på tanker om eierskap som verktøy for redistribusjon, er Venstre. Men de er på sin side ikke radikale nok i sin kamp for et egalitært samfunn. Dessuten sliter de med andre ting. Manglende ryggrad i posisjon. Troverdighet. Og en litt for kjepphøy partileder. Og der står jeg. Med et sosialt sinnelag, og de best intensjoner.
Og føler meg ikke hjemme noen steder.

En kommentar om “Politisk selvangivelse

  1. En så velformulert stemme som din har absolutt en plass i det ustemte koret. Interessante tanker som jeg kjenner meg igjen i, spesielt traff kommentaren om sammenlignende politikk og dens forsøk på å systematisere/forenkle historien meg.

    Når det gjelder det politiske valget, tja, så kjenner jeg meg også igjen. Hvor mange gründere sitter det på tinget eller i politiske partier, mon tro? Hvor mange av disse går inn i SV eller Venstre? Kan det være en av årsakene kanskje, at de som sitter i politiske partier har for lite erfaring med det virkelige livet? Det burde jo være fullt mulig å kunne kombinere det sosiale sinnelaget med de beste intensjonene.
    Men i det egalitære Norge hvor det fortsatt i stor grad er slik at alle skal/vil gjøre det samme, så tror jeg nok dette dessverre tar TID..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s