Køen fra helvete

Hvorfor må en febersyk fireåring sitte i et trekkfullt lokale i fem timer for å bli vurdert av en offentlig lege?

1988: Jeg fikk vannkopper, hadde høy feber og lå i sengen min. Seint på kvelden kom det en lege på besøk. Vaktlegen, med svart legekoffert og stetoskop og reseptblokk. En offentlig ansatt lege – på hjemmebesøk til en liten gutt i Bergen sentrum. Min mor ringte, han kom etter noen timer, skrev ut en resept – og gikk.

2008: Min fire år gamle datter har hostet i en måned, og har hatt høy feber i noen dager og klager over øreverk. Min kone tar henne med til legevakten. Der, i et trekkfullt lokale fullt av syke/skade personer i alle former og farger, sitter min datter tålmodig i 5 – fem – timer. Resultatet, etter å omsider ha sluppet til, er å bli sendt hjem med beskjed om å «komme tilbake hvis hun ikke er bedre om noen dager».

Køen på legevakten et mareritt, ikke minst hvis du er en del av den. Det er sinnbildet på alt som er galt med norsk helsevesen. Overarbeidete helsearbeidere. Et venterom med for få benker. En automat med sjokolade og kaffe i plastbeger. Blinkende lysrør. Lidende mennesker som hvisker for å unngå at hele køen skal få med seg hva de sier. Kombinasjonen fyllik med kuttskade som slår vitser – og en bekymret gammel mann som har fått vondt i brystet og holder hardt i sin kones arm.

Et ord melder seg: Uverdig.

Ja, det er velbrukt i helsedebatten. Men seriøst: Hvordan kan det ha seg at man har bygget ned «hverdagshelsetjenesten» så dramatisk i løpet av en generasjon? Eller er vi bare blitt sykere?

Når min datter tvinges til å tilbringe en halv dag i det mest anti-barnevennlige lokalet i Bergen, febersjuk og pjusk, setter jeg store spørsmål ved om denne delen av det offentlige tjenestetilbudet. Ikke minst med tanke på småungene som må gjennom denne kverna. Er beredskapens for hverdagshelsetjenester tilstrekkelig prioritert politisk? Er det godt nok organisert? Kø er som kjent ikke rasjonelt. I korridoren sitter det en mengde mennesker som burde vært hjemme under dyna og drukket varm te med honning. I stedet sitter de der, som ydmyke «kunder» i et system de selv er med å betale for.

Den største trusselen mot det offentlige helsevesenet er ikke nødvendigvis stykkprisfinansiering og Siv Jensen. Når kvaliteten på helsevesenets førstelinjesupport suger, er folk villig til å betale mye for private alternativer.

PS: Dagen etter besøket på legevakten konstaterte en barnelege dobbelsidig ørebetennelse og kraftig halsbetennelse. Hun burde vært på penicillin for flere dager siden, fikk vi vite, stikk i strid med legevaktens konklusjon. Så nå er hun på bedringens vei.

En kommentar om “Køen fra helvete

  1. Du peker på ett eksempel på hva som er galt med det norske helsevesenet, og ja, for meg er det ubegripelig at leger ikke kan dra på hjemvisitt.

    Men, en ting lærte jeg i det store utland, og det var at de norske legene faktisk var et hav flinkere enn NHS. Så ja, der lønner det seg å betale for private alternativer. Men jeg nekter å belite meg på at det er løsningen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s