Det enkle er ofte det verste

Et problem med deler av akademia, er at jo dypere du graver deg ned i et hull, jo mer kvalifiserer du for å uttale deg om landskapet du ikke lenger har oversikt over.

I dag registrerte jeg NHH-professor Rögnvaldur Hannessons skremmende og utilslørte børslogikk i forbindelse med diskusjonen om oljeboring i nord. Han mener enkelt og greit at man må bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen fordi risikoen for å tape penger på en miljøkatastrofe er så liten, sammenliknet med det man tross alt tjener. I kroner og øre.

«Hele debatten om å unndra havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen fra framtidig oljevirksomhet framstår som merkelig. Det er ingen som måler verdiene opp mot den minimale risikoen for tap, sier Hannesson til NTB.»

Jeg vet ikke hvordan det ser ut nede i hullet til Hannesson. Men når jeg ser rundt meg, observerer jeg en verden der selv verdens største kapitalister på sine eldre og klokere dager erkjenner at det er bare deler av tilværelsens verdier som kan konverteres til cash. Det vokser fram en økende bevissthet om at hver krone vi tjener i dag enten kan utvide eller redusere mulighetsrommet til fremtidige generasjoner. Og at her ligger det en tung moralsk avveining. Petroleumsindustrien selv har begynt å erkjenne at vi lever i en økologisk kontekst, og at det å gi adgang til ulike energikilder må underlegges en bred politisk vurdering som inneholder andre forhold enn det rent økonomiske.  Både FN og anerkjente økonomifaglige institusjoner over hele verden jobber med hvordan vi kan kalkulere inn «enviromental impact» i alternative lønnsomhetsberegninger. Alle ansvarlige beslutningstagere, både i politikken og næringslivet, forstår i dag at kortsiktige, lokale beslutninger må tas i lys av de globale, langsiktige utfordringene vi står overfor.

En av dem er klima, der forskere over hele verden er involvert i den store jobben med å modellere de komplekse mekanismene som regulerer klodens temperaturutvikling. De har lært oss noen, i denne sammenheng svært relevante, leksjoner:

1) Modellering av komplekse sammenhenger krever tverrfaglig og bred samhandling. Den «åpenbare konklusjonen» kan og bør på ingen måte trekkes av enkeltstående forsker som i liten grad lytter til andre forskere.

2) Tradisjonelle økonomiske modeller har hatt alt for lite fokus på skillet mellom fornybart og ikke-fornybart råstoff i produksjonen, og de kostnadene som ikke kan aktiveres i et tradisjonelt regnskap (men som spres i tid og rom ut over det globale samfunnet i form av eksempelvis forurensing). Norges enorme fortjeneste på salg av olje og gass må betraktes i dette lyset.

3) Om man ønsker å forvalte klodens produksjonsevne i et langsiktig perspektiv må vi være meget forsiktig med å fyre opp alt tilgjengelig fossilt brennstoff i løpet av et par generasjoner. Det kan få store konsekvenser (både målt i penger og menneskelig lidelse).

Til tross for et utvetydige krisevarsel knyttet til en fortsatt petroleumsdrevet global vekstkonjunktur, ønsker Hannesson at Norge AS skal pumpe mest mulig olje og gass opp fra havbunnen, for å speede veksten ytterligere. Tjen mest mulig. Nå! Skal du måle konsekvensene av en økologisk katastrofe, så mål den i penger, eller til nød i kilo. Torsk, vel og merke. Gi blaffen i de andre artene. Biodiversitet viser ikke på saldoutskriften.

Det er faktisk skremmende.

En professor, som i 2009 står og vifter med den banale barneskoleligningen «økonomisk fortjeneste minus potensielt økonomisk tap = sikret økonomisk gevinst», når vi snakker om et sårbart økologisk system og noe så kontroversielt som å øke verdens totale petroleumsproduksjon! En økonom, som ikke tar hensyn til langsiktige produksjonsbetingelser. En akademiker, som kaller andre fagretningers motstand mot prosjektet «absurd» ( både Havforskningsinstituttet, SFT, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk Polarinstitutt har faglige motargumenter mot oljeboring).

Det finnes et ord for slikt: Arroganse.

Er det gammeldagse  «kompetansebærere» av slik støpning, gjenferd fra jappetiden, som bør lære fremtidens økonomer forretningsmoral? Nei, jeg håper for NHH sin del at Hannessen har undervisningsfri. Om det er noe vi ikke trenger i 2009 er det å putte virkeligheten inn i en forenklet modell og konvertere alle verdier til norske kroner. Det blir for enkelt, for hardt.

Verden er, heldigvis, komplisert.

5 kommentarer om “Det enkle er ofte det verste

  1. Takk for det. Bra å se at du yter ditt i kampen om høyreprogrammet. Veldig interessant at du sendte linken til The Economist. Satt akkurat og tenkte på det internasjonale mobiliseringspotensialet knyttet til oljeboring i nord… Dersom man bruker nye medier til å samle motstand fra en global miljøbevegelse, tror jeg denne saken kan bli meget betent omdømmemessig for Norge.

  2. hmmm. Samle global miljøbevegelse via sosiale medier mot norges iver etter å utvinne mest mulig olje ja…
    Nå har jeg ikke engasjert meg noe videre i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen, bortsett fra å melde meg inn i facebookgruppa. Men det er kanskje her slike ideer burde lanseres. De er jo også opptatt av at man melder seg inn direkte i aksjonsgruppene, utenom facebook. Har du noen gode kontakter der?

    Ellers tror jeg at noe av svakheten i Economist-artikelen er at standpunktet Economist falt ned på (vårt – slik jeg forstår dem) så å si utelukkende er basert på utalelsene fra Rasmus Hansson…. – så det blir (foreløpig, og i forhold til economist-artikelen) lett å avfeie hele argumentasjonen med at dette er jo noe bare han (gærningen) i WWF mener…
    Det som selvsagt er bra, på den annen side, er at economist når ut til veldig mange.

  3. Hannesson har nok ikke undervisningsfri. Han underviser både i petroleumsøkonomi og fiskeri. Jeg har ikke hatt noen av de fagene, men derimot har jeg vært på noen andre forelesninger han har holdt med lignende temaer. Og det skal sies, mannen er overhodet ikke dum, heller tvert imot. Det er bare det at han utbasunerer konklusjoner som det ikke nødvendigvis er lett å være enige i. Han påviser svakheter ved Stern-rapporten, javel, men det kan likevel hende Stern har kommet til rett konklusjon, men av helt gale årsaker. Det er denne enorme usikkerheten, sannsynligheten for ett tilnærmet uendelig dårlig utfall, han i mine øyne undervurderer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s