Venstre som grønn garantist

En utfordring til partiet Venstre: Bli blokkuavhengig, svelg noen allmennpolitiske kameler og gjør dere til garantist for en grønn regjering!Jeg er slett ingen politisk analytiker. Men jeg har likevel gjort meg noen tanker om valget som kommer, særlig med tanke på partiet Venstre.

I tråd med tradisjonelle tradisjonelle skillelinjer består norsk politikk i to blokker, skilt av ulik holdning til næringspolitikken og organiseringen av fellesoppgaver i samfunnet. Den borgerlig side har et felles fokus på økt ”valgfrihet” og næringslivets innovasjons- og effektiviseringspotensiale. Den sosialistisk side som vektlegger betydninen av et samfunn med høy redistribusjon av verdier og sterkt innslag av offentlig tjenesteproduksjon. Samtidig er det en rekke andre skillelinjer på kryss og tvers av den sosioøkonomiske – knyttet til andre politikkområder – kulturpolitikk, innvandringspolitikk, samfunnssikkerhet og ikke minst miljøvern.

Spørsmålet er, hvor viktig er den interne samfunnsorganiseringen de neste fire årene? Og hvor mye fuckup kan en regjeringskonstellasjon klare å skape i vårt administrasjonssamfunn? Sammenliknet med de fleste andre vestlige demokratier, er norske partier relativt homogen. Vi er alle tilhengere av en offentlig sektor som skal drive visse former for tjenesteyting. Vi vil ha en privat sektor som omfatter vareproduksjon, handels og tjenester, og der staten både sikrer den frie handelens livsbetingelser og setter krav til virksomhetene knyttet til sosiale, miljømessige og juridiske forhold. Vi er tilhenger av et offentlig sikkerhetsnett. Diskusjonen går på maskevidden i dette sikkerhetsnettet, skatteprosenter og graden av offentlig intervensjon.  Mye av dette er, tross alt, relativt reversible samfunnsforandringer.

Foran valget 2009 må man spørre hvilke saker som er helt kritiske i et større, langsiktig perspektiv. Hvilke allmennpolitiske saker kan man ofre, og hvilke saker er absolutte?

Vi lever i ekstraordinært dramatiske tider. Det blir stadig tydeligere hvordan nasjonal politikk griper inn i globale livsbetingelser, og alarmene uler. Valget 2009 handler ikke om kollektivisme vs. individualisme i tradisjonell, økonomisk forstand. Det handler om i hvilken grad man ser (og tar) det ansvaret som påhviler norske stemmeberettigete individer av arten Homo Sapiens i forhold til den økologien vi inngår som en del av. Det handler om starte på reisen fra et energisløsende oljesamfunn, til en bærekraftig samfunn etter en modell vi ennå ikke kjenner. Å styre blindt etter forbruksvekst er i denne sammenheng å gå i feil retning.  Vi må utvikle våre politiske modeller. Vi må bake inn en ”handlingsregel” knyttet til det ressursuttaket vår generasjon står for, for å unngå å stjele enda mer av lagerbeholdningen til fremtidens generasjoner. Å erkjenne dette politisk er radikalt, men nødvendig.

Jeg har et håp for dette valget. At noen tør å snakke om det vi må ofre for å bli et bærekraftig samfunn. At noen tør å skape et språk som synliggjør det politiske temaet som utgjør den tyngste moralske børen på skuldrene til politikerne våre i 2009: Forholdet mellom nordmenn, og den globale økologiske konteksten vi inngår i.  Og at noen tør å sette makt bak kravet når regjeringskabalen skal gjøres opp.

Det kommende Storting vil kjempe flere slag i den store kampen. Hvilken ”offervilje”  er man villig til å utvise i forhold til oljeutvinningstempoet?  Hvor massivt og radikalt vil man satse på teknologiutvikling og infrastruktur som skaper et samfunn for fremtiden. Hvor tungt vil man investere, både politiske og finansielt, i tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling globalt? I hilken grad tar man på alvor de enorme forpliktelser som påhviler oss som forvalter av store havområder, og sikre en langt mer progressiv vernefilosofi når det gjelder marint liv?  Jeg savner mer enn denne lovnaden. Jeg savner noen som er villig til å bruke hard maktutøvelse på dette saksfeltet.

Venstre hevder at slike saker står aller øverst på deres politiske agenda. Jeg har ingen erfaring med spillet om makt etter et valg, men ser fra utsiden at partiet er i en unik situasjon. De er en liberospiller, og markedsfører en ”tredje vei”, samtidig som de gjør seg selv til garantist for en frp-fri regjering. Vel og bra. Men slik jeg ser det, i lys av utfordringene vi står overfor, bør vesle Venstre måle sin suksess på et eneste område. Miljøpolitikk. Legge alle kurvene i en kurv, så og si. Det innebærer at man stiller noen absolutte krav til enhver regjering, og slik gjør seg til garantist for en grønn profil. Man må dermed fokusere mer på politikkens innhold enn på partikoalisjoner, frigjøre seg fra tradisjonelle næringspolitiske skillelinjer, og ofre noen kampsaker fra andre politikkområder. Glem historien, løft den grønne fanen! Gi støtte til den mest miljøprogressive regjeringskonstellasjonen, gjerne med helt tydelige krav (som olje-nei i Lofoten,  innføring av et program for marine nasjonalparker, økte bevilgninger til nye energiformer, radikal sykkelpolitikk, høyhastighetstog mv). Slik kan venstre dra begge regjeringsalternativer i grønn retning, inkludert en regjering med industri(bak)tunge Arbeiderpartiet i førersetet!

I et best-case scenario kan da Venstre komme på vippen, og drive knallharde forhandlinger på begge sider. Man vil enten havne i regjeringskonstellasjon med Høyre og kraftig modifisere deres bakstreberske oljepolitikk eller man vil kunne være en motvekt til Arbeiderpartiets aldeles uansvarlige allmisser til industribaserte fagforeninger. Det er godt mulig det er dette som er planen uansett. Men valgkampstrategisk tror jeg partiet vil tjene stort på å frasi seg plassen på den tradisjonelle blårøde aksen og forhåndslansere noen absolutte, grønne krav til regjeringsalternativene på begge sider.

Får jeg en ”grønn garanti”, får venstre min stemme. Da er jeg sikret at vi vinner de viktigste sakene de neste fire årene, og at Venstres makt ikke smøres tynt utover. Stemmen min teller, uansett hvem som vinner regjeringsmakten.

2 kommentarer om “Venstre som grønn garantist

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s