Sannheten om Dagbladet?

Jeg reagerte sterkt på Dagbladets oppslag om Jarle Trå den 1. august, og skrev en epost til journalist Tore Gjerstad og med kopi til hans redaktør Lillian Vambheim. Brevvekslingen kan ha offentlig interesse, og jeg legger den derfor ut på bloggen min. OPPDATERT MED FLERE EPOSTER.

Bakgrunnen for saken er en lang reportasje i Magasinet, som pretenderer å fortelle «sannheten om Jarle Trå», redningsaksjonen på Everest og stridens kjerne: «samfunnets ressursbruk» – 70 000 kroner i garantier fra UD (som det viste seg at det ikke var bruk for siden Trå selv tar denne regningen). Saken består av en dose tidligere kjent faktainformasjon, pluss angivelig «tilgang til UDs logg» (Er det Dagbladet eksklusivt som har fått tilgang til dette? Hvordan kan UD i så fall forsvare en slik offentlighetspolicy? Kan det tenkes at Dagbladets journalist her er utsatt for «ekslusivitetstrikset» og blir bruk av UD  i omdømmebyggende hensikt?). I tillegg har man ulike kilder, derav en ny, som i ulike grad «kommenterer» hendelsene og  underbygger reportasjens overtydelige konklusjoner: Å bestige høye fjell uten oksygen er moralsk forkastelig, UD gjorde alt rett,  Jarle Trå er en egoist. Reportasjen er bygget rundt et tynt aktualitetsferniss: Dawa Chhiri Sherpa, som i liten grad tar stilling til det moralske spørsmålet, er i Norge på jobb. I mangel på dømmende sitater fra ham, får Trå-kritikeren Jon Gangdal (som befant seg like langt fra dramaet som oss andre) boltre seg med «sannheter». Reportasjen ble også hovedoppslag på Dagbladets forside, der det bombastisk konkluderes med at Trås redningsmenn truet UD («trusselen» handlet om å  dele sin historie med pressen), at Trå «ikke registrerte seg i landet» (noe han gjorde, han unnlot bare å registrere reisen sin hos norsk UD) og at Trå satte andres liv i fare (noe han heller ikke gjorde, det var andre som bevisst og mot betaling tok risiko på hans vegne).  Alt uten at Trå, som er under medisinsk behandling og garantert er i en vanskelig livsfase, har følt seg klar for å komme med sin versjon av historien.

Jeg skrev først følgende epost:

Magasinet leverer vanligvis ettertenksom, sympatisk og balansert journalistikk. I utgaven den 1. august har Tore Gjerstads produsert en ni siders sak om redningen av Jarle Trå på Everest i mai. Reportasjen er et resirkulert oppsop av gamle sitater, oppsummering av det som allerede har fremkommet i media, ispedd spredte tilløp til reportasjedramaturgi. Klatreren Jon Gangdal får lov til å repetere sin omstridte «dom» over Trå, uten tilsvar fra andre klatrere. Som tidligere journalist får jeg vondt i magen. Saken mangler helt aktualitet, bortsett fra at man har fått tak i Dawa Chhiri Sherpa som en ny stemme i saken. Han er en interessant person i seg selv og kunne fint forsvart en egen reportasje. Men neida. Her skal det handle om Jarle Trå, en mann som i følge journalisten selv har bedt ettertrykkelig om ro fra media og er i en antatt svært krevende livsfase der han i disse dager må amputere både fingre og tær. Hvordan kan Magasinet prioritere en ni siders sak om Jarle Trå, når Jarle Trå ennå ikke ønsker å fortelle sin historie? Hvorfor ikke vente til hovedpersonen selv er klar til å prate om det som har hendt? Bildet av mangelfull empati i redaksjonen forsterkes av at forsideredigererne i hovedavisen vinkler saken i maksimal disfavør for Jarle Trå og hans redningsmenn, til dels langt ut over det de har dekning for i Gjerstads tekst. Jeg håper for journalistens del at han ikke har gått god for forsidetittelen «Sannheten om dramaet». Saken forteller i beste fall sannheten om Dagbladet.

Anders Waage Nilsen
Skribent og konsulent

Noen timer senere fikke jeg et svar fra Tore Gjerstad. Det så slik ut:

Takk for tilbakemelding. Siden du ikke nevner hva du konkret reagerer på i saken – evnt feil eller etiske overtramp – går jeg ut i fra hovedpoenget ditt er at det er feil å undersøke og skrive om en sak sålenge hovedpersonen er taus i vår artikkel. Jeg har forståelse for at Trå er i en vanskelig situasjon. Men han har selv skrevet sin versjon på hjemmesida og sendt ut pressemelding. Han samarbeider også for tida om en dokumentar som skal sendes på NRK. Mener du det skal være slik at vi aldri kan skrive om en person med mindre han/hun selv vil bidra? Som det klart går fram i artikkelen skriver vi om dette fordi Trås handlinger ikke er private, men i høyeste grad angår samfunnet, både sherpaenes og vårt, med hensyn til livsfare og ressursbruk. Dette siste er det Trås nærmeste støttespillere som satte først på dagsorden. Og så har vi gått dem etter i sømmene.
Forøvrig, og her er jeg ganske inhabil, har jeg vanskelig for å se at reportasjen er «resirkulert oppsop». I tillegg til Dawas historie, har vi UDs logg, opplysninger om mangel på forsikring og mangel på registrering i landet. Når det gjelder tilsvar fra andre klatrere, har vi snakket med Nyquist, Grønnerøe og Erichsrud som alle har kommet til orde. I tillegg har vi sitert sikkerhetsansvarlig i Klatreforbundet i faktasak. Og som vi skriver har Trå hatt rikelig anledning til å kommentere alle sider av denne saken. Når det gjelder forsida har vi dekning for den i saken.
Vennlig hilsen
Tore Gjerstad

Jeg besvarte Tore Gjerstads epost på denne måten:

Takk for svar. Jeg har selv vært journalist og mistet perspektiver av syne i jakten på en god sak. Jeg fatter fortsatt ikke hvordan en sånn sak kan smette forbi alle kontrollspørsmål og komme på trykk uten at Trå har fått tilsvar.

Mangel på selvransakelse i denne sammenheng er bare et fremskredet tegn på pressens selvbekreftende indre logikk. Psykologene kaller det kognitiv dissonans. Vi trykket det, ergo må vi finne opp en argumentasjon som legitimerer det. Eventuelt bare en arrogant konklusjon: «Dette hadde vi dekning for».  Som journalist har du et ansvar, ikke bare for «samfunnet», men også for de menneskene du plasserer i din journalistiske dramaturgi. Din makt som journalist er nærmest ubegrenset. Ved andre kildevalg kunne du havnet på eksakt motsatt konklusjon. Om Jarle Trå hadde lyktes hadde han fått portrettintervjuet i Magasinet, ikke den kritiske reportasjen. Han hadde fylt nasjonens umettelige behov for nye helter! Men Trå feilet. Nå er han blitt en syndebukk. Et slags «symbol» på det du kaller «ressursbruk» – til tross for at han selv har dekket alle kostnader i forbindelse med redningsaksjonen.

Det er mye jeg reagerer på i teksten din.

Du er opptatt av «livsfare», og bruker Jon Gangdal som ekstern «ekspertkommentator», selv om andre eksterne aktører, deriblant Stein P. Aasheim har havnet på helt andre konklusjoner og tatt Trå i forsvar. Hva vet Gangdal om Trås motiver? Hvorfor problematiserer dere ikke det faktum at Gangdal er blant de få norske klatrerne som har hatt dødsfall på egne ekspedisjoner (det rammet dog ikke ham selv, men en lokal sherpa). Skulle denne saken unngått å få bismaken av en rettet kampanje mot enkeltmennesket Trå, burde Gangdals retorikk bli vendt mot Gangdal selv. Han har også betalt for at at «andres liv blir satt i fare», for å oppnå egne, egoistiske mål som objektivt sett er farlige. I motsetning til Gangdal tok ikke Trå med seg sherpaer opp i farlig terreng. Det var aldri en del av planen å bli reddet. Men Gangdal er jo en helt, ikke sant? Han kom jo til toppen med fingre og tær i behold. Han snublet aldri, og hadde marginene på sin side i møtet med objektive farer som alle himalayaklatrere utsetter seg selv for.

At du ikke engang har en dårlig følelse for forsiden overrasker meg.

Har du sjekket hvor vanlig det er å registrere seg ved UDs utekontorer ved ekspedisjoner (jeg har selv klatret i utlandet og har aldri gjort dette..)? Og har du belegg for å skrive «registrerte seg ikke i landet» på forsiden når Trå har gjort det formelle riktig i forhold til landets egne myndigheter? Kan du gå god for en konstatering av «trusler» når dette er en påstand fra UD som tilbakevises av Trås redningsmenn? Påstander skal ha sitatstrek, ikke bulletpoints. Du sier han har «rikelig med anledning til å kommentere saken». Vet du det? Eller kan det tenkes at Trå er i en medisinsk og psykisk tilstand som gjør at han ikke ser seg i stand til å forvalte sine egne interesser? Burde denne uvissheten medvirket til at man utsatte publiseringen? Eller var det et «skup» å få Dawa Chhiri Sherpa i tale? Nyquist, Grønnerøe og Erichsrud er alle parter i saken, og utsettes for kritikk. De kan ikke regnes som en verdig motvekt til Gangdal, som på grunn av journalistens ærbødighet ikke har noe å forsvare i teksten.

Jeg tror man har rushet denne saken for å komme andre medier i forkjøpet med Sherpa som kilde, ikke fordi dette hadde kritisk samfunnsinteresse. Man vant kanskje noen eksemplarer i løssalg.
Taperen er Trå.

Anders

Dagen etter fikk jeg følgende svar fra Tore Gjerstad:

Du starter igjen med å slå fast noe som ikke stemmer: Trå har fått mulighet til tilsvar, men har valgt å la være. Derfor baserer vi oss på det han skriver på hjemmesida og pressemeldinga. Det er altså ikke slik at Trå er en hjelpeløs mann som ikke er i stand til å forklare seg. Vi har formidlet konkrete spørsmål til ham, og i tillegg gitt ham mulighet til å lese gjennom hele saken.
Det er ikke mangel på selvransakelse, som du hevder, å argumentere for våre valg. Det mediekritikere ikke kan vite er hvor lang tid, hvor mange ledd og hvor mange personer som har lest, kritisert og forandret saken før den kommer på trykk. Trå-saken er ikke et unntak i så måte. Når vi så får kritikk, bør vi svare. Å la være er det mest arrogante.
La meg derfor ta noen av påstandene dine.
1. Du skriver at «ved andre kildevalg kunne du havnet på eksakt motsatt konklusjon». Det har du helt rett i. Derfor husker du kanskje hvordan sakene var under dramaet i slutten av mai. Selvsagt kunne enhver laget en sak med «eksakt motsatt konklusjon» hvis man hadde unnlatt å skrive Dawas historie og ikke publisert deler av UDs logg og i tillegg holdt opplysningene om mangel på forsikring og registrering skjult for leserne. Vi har lagt fram denne historien etter beste evne, vist til Trås støttespillere og hans egen versjon, og så får folk gjøre seg opp en mening. Jeg skjønner at mange, særlig de som kjenner Trås pågangsmot og erfaring, reagerer på denne historien. Men de kritiske sidene ved hans ekspedisjon må også komme fram.
2. Du er opptatt av Gangdals forhistorie. Den er jeg godt kjent med. Nettopp derfor er han en god kilde. Vi kaller ikke Gangdal en helt, og det er ikke han som er hovedpersonen i saken.
3. Jeg har ikke tall på hvor vanlig det er å registrere seg ved UDs ambassader. Men den anbefalte praksisen er i hvert fall godt nok kjent til at Trås kolleger Nyquist og Erichsrud hadde gjort det.
4. «Trusselen» ligger klart i den nedtegna uttalelsen fra Erichsrud om at vi går til media hvis ikke dere gjør noe.

Jeg besvarte Gjerstad umiddelbart, med denne eposten.

Jeg konstaterer at evnen til selvkritikk sitter dypt i Dagbladet om dagen.

Det virker som om du vet svært mye om Jarle Trås livssituasjon inkludert hans medisinske situasjon, til tross for at du ikke har vært i kontakt med ham. Du skriver at han har «valgt å la være» å gi sitt tilsvar. Kan det tenkes at han ikke var i stand til å gi sitt tilsvar? Hva vet du om hvor «hjelpeløs» Trå er? På nettsiden hans skriver han følgende: «Eg ønsker ikkje å snakke med noko media no, og håpar å bli respektert for det. Dette gjeld også min familie.» Du velger å tolke Vær Varsom-plakatens regel om tilsvarsrett til din egen og Dagbladets fordel. Dette mener jeg er presse-etisk sterkt diskutabelt, ikke minst i lys av den massive prioriteringen saken fikk i Dagbladet.

Jo flere som har lest saken i Dagblad-redaksjonen uten å sette foten ned, jo mer sier det om Dagbladets redaksjon. I denne saken har det totale medietrykke vært enormt, uten at hovedpersonen selv har fått anledning til å gi sin versjon av historien.

Når det gjelder Dawa, så sier han kun at han selv, via sitt selskap, ikke kunne tatt ansvar for en bestigning uten oksygen. Han roser Trå for hans fysikk og utholdenhet, og er langt fra å fordømme Trås klatrestil slik Gangdal gjør. Men i den konteksten du konstruere leses Dawas sitater inn i en dramaturgi som peker i Trås disfavør. Du har sikkert satt deg inn i at rent klatre-etisk vil mange, herunder Jarle Trå selv, mene at en bestigning i lett alpin stil uten oksygen er den edleste form for klatring. Mange vil også hevde at den er mest moralsk, fordi man kun setter seg selv i fare. I motsetning til Gangdal, som også drar med seg sherpaer opp i høyden for å realisere sine egoistiske motiver.

Du mener det er av stor betydning at Trå ikke var forsikret. Har du sjekket om det i det hele tatt finnes forsikringsselskap som er villig til å forsikre en 02-fri bestigning av Everest? Hvem er dette viktig for? Har det stor samfunnsmessig betydning? For hva er det egentlig som har stor samfunnsmessig betydning i denne saken? Disputten om 70 000 kroner?

Når det gjelder Gangdal kaller du ham ikke en helt, men du oppfører deg journalistisk som om han var det. Du forteller hvor mye ansvar han tok for sherpaens familie og landsby. Faktum er at Gangdals klatredrømmer har forårsaket en annen manns død. Bør han da få lov til å uttale seg så kritisk uten å få et eneste kritisk spørsmål tilbake, knyttet til egen klatrekarriere?

Tidspunktet for publisering er det kritiske her. Hvilken samfunnsmessig viktighet har «avsløringene» dine? Hvor viktig var det at Trå registrerte seg? UD visste fra første kontakt hvor Trå var, hvem hans nærmeste var og hvilken situasjon som utspant seg på fjellet.

Forsiden fremstår fortsatt som et overtramp. Som reportasjejournalist antar fortsatt at du innerst inne må ha fått en dårlig følelse når du så den negativt nyhetsvinklede forsiden som rammer en mann i en vanskelig livssituasjon. Men du har vel for mye Dagblad-lojalitet til å kunne være ærlig om slike følelser, som jeg vet er vanlig i journalistkretser.

En «trussel» er et sterkt ladet ord, som er juridisk definert og anvendes i strafferett. Bakteppet var en kritisk situasjon på fjellet. Erichsrud og co fortalte UD at de vurderte å fortelle sin historie til media, altså å offentliggjøre den pågående forhandlingen, gjøre den mer transparent. Dersom UD oppfattet dette som en trussel, betyr det at UD følte seg truet av offentlighetens lys. Er det virkelig riktig av en mediebedrift som Dagbladet å gå UDs ærend i dette tilfellet?

Jeg blir ikke overbevist av dine svar. Det er åpenbart at du pressefaglig er på tynn is. Bloggen min har vekket stor interesse, ikke minst i mediekretser. En tidligere redaktør fra en større norsk avis sendte meg en mail. Av hensyn til åpenheten bør du også få lese den.

«Takk for tilsendt bloggutdrag. Dette er helt typisk. Dette må være brudd på Vær Varsom Plakaten. Et voldsomt personangrep, mens den angrepne part ligger til medisinsk behandling og ikke får anledning til å forsvare seg. Her eksisterer ikke noe tidspress og rettferdiggjør offentliggjøring uten tilsvar. Ei heller er det en sak av stor samfunnsmessig betydning. Den rommer ingen viktige avsløringer. Maktmisbruk fra journalistens side. Og han lever opp til standens rykte – evnen til selvkritikk og refleksjon rundt eget arbeid er lik null. Deprimerende.»
MVH
Anders Waage Nilsen

Jeg har mottatt en avsluttende epost fra Tore Gjerstad.

I fare for at du får bekreftet din oppfatning av arrogante journalister: Det er fint du er engasjert, men nå er det tredje gang du gjentar påstanden om at «hovedpersonen ikke har fått anledning til å gi sin versjon av historien». I tillegg til intervjuene i sykesenga i Katmandu, versjonen på hjemmesida og pressemelding, fikk han altså tilsendt konkrete spørsmål fra Magasinet og fikk via Nyquist beskjed om at han kunne få lese hele saken og selv bedømme om og evnt hva han ville kommentere.
Jeg har ingen forutsetning for å gå inn i en diskusjon om hva som er den «edleste form for klatring». Jeg må bare konstatere at saken vår dokumenterer at å klatre som Trå ikke «kun setter seg selv i fare». Fem sherpaer risikerte livet for ham. To ambassader og UD hjemme brukte store ressurser på aksjonen. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan du kan hevde at konsekvensene av Trås ekspedisjon ikke har samfunnsmessig betydning etter å ha lest saken. Jeg beklager å ikke kunne ta denne denne diskusjonen videre nå. Jeg er for tida på ferie og er tilbake på jobb mandag 24. august.
Jeg lar dermed Gjerstad få siste ord. Jeg opplever dialogen som fruktbar, men konstaterer at vi er kraftig uenige både om metodikk, etikk og viktigheten av reportasjen. Jeg har oppsummert min kritikk i en ny bloggpost.

14 kommentarer om “Sannheten om Dagbladet?

  1. Du stiller Dagbladet i et lite flatterende lys med dine høyst berettigete spørsmål. Og de er høyst betimelig. Igjen et eksempel på medienes evne til objektiv selvransakelse. Det er totalt fraværende. Dagbladets oppslag er direkte ondskapsfullt, og et rystende eksempel på hvor langt den desperaten avisen er villige til å gå for noen skarve ekstra solgte aviser, bare fordi en sak fortsatt er «varm». Keep up the good work, Anders!

  2. Det er svært mogleg å reagere på Traas handlemåte – og likeeins mogleg å knise av omgrepet ‘edel’ i denne samanhengen – utan å dermed meine at Gangdal er ein helt. Eg synest ikkje det er særleg edelt av Traa å utsetje sine potensielle bergingsmenn for stor fare, noko han må ha skjønt at han har gjort (og noko Dagbladet får godt fram).

    Eg skjønar at Traa har ynskt å vere ‘edel’, naturleg og ukommers – men endar altså opp som ein som i største grad må stø seg til, redda av, det kommersielle apparatet.

    Dette er sjølvsagt ikkje ein kritikk av å mislukkast. Dette er ein kritikk av å utføre handlingar (les: tøffe seg) som sannsynlegvis vil måtte føre til redningssaksjonar. Og det er ei god, gamal vise, der lekfolk ofte står mot ekstremsportarar, og som sistnemnde sikkert er dritleie av. Men likevel, altså, eg er endå ikkje overtydd om at Jarle Traa er den som står for det edle og moralske her.

  3. Eli: Dette er heller ikke en bloggpost om hva jeg personlig mener om denne typen ekspedisjoner.
    Denne bloggposten handler om Dagbladets journalistikk, om ensidig kildebruk, om farget featuredramaturgi og ladet begrepsbruk, om Tore Gjerstad som er blitt en nyttig idiot for maktapparatet og en fortolkning av Vær Varsom-plakatens krav til tilsvarsrett jeg personlig finner aldeles håpløs. Fjellvettreglene kan vi diskutere en annen gang, det jeg reagerer på er dårlig journalistikk og mangelfull respekt for en hovedperson som har en vanskelig livssituasjon og som ber om å få komme på beina før han forteller sin historie.

  4. WN: Du gjer det kanskje litt enkelt for deg no. Slik har du sjølv har tematisert fjellvitreglane ovanfor: «Når det gjelder Dawa, så sier han kun at han selv, via sitt selskap, ikke kunne tatt ansvar for en bestigning uten oksygen. Han roser Trå for hans fysikk og utholdenhet, og er langt fra å fordømme Trås klatrestil slik Gangdal gjør. Men i den konteksten du konstruere leses Dawas sitater inn i en dramaturgi som peker i Trås disfavør. Du har sikkert satt deg inn i at rent klatre-etisk vil mange, herunder Jarle Trå selv, mene at en bestigning i lett alpin stil uten oksygen er den edleste form for klatring. Mange vil også hevde at den er mest moralsk, fordi man kun setter seg selv i fare. I motsetning til Gangdal, som også drar med seg sherpaer opp i høyden for å realisere sine egoistiske motiver.»

    Eg synest med andre ord at det må vere både ok og relevant i denne samanhengen å stille spørsmålsteikn ved meiningane til desse «mange», «herunder Jarle Trå selv», sjølv om dei altså ikkje er deg, waagenilsen.

    Så fylgjer eg gjerne seinare opp med meir av det du sjølv har byrja med: Ein diskusjon om fjellvitreglane OG presseetikkreglane.

  5. I motsetning til Helge syns jeg du stiller deg selv i et litt mindre flaterende lys.
    Siden du er så opptatt av denne saken, er du høyst sannsynlig opptatt av tur/natur selv, og kanskje til og med klatring.

    Du reagerer på at disputen står om 70000kr. Uavhengig om det er 70, 7 eller 700, syns du virkelig det er fellesskapets oppgave å dekke kostnadene en enkeltperson får når han er ute for å stimulere sine til tider livsfarlige lyster? At han dekker utgiftene selv i akkurat denne saken, blir mer en tilfeldighet…

    Jarle Trå har valgt å uttale seg på sin webside. Når han får tilbud om å kommentere, og til og med lese gjennom saken før den skal til trykk, syns jeg journalisten har tatt alle forhåndsregler. At du ikke er enig, gir deg ingen rett til å angripe og henge ut hverken journalisten eller Dagbladet. Du har faktisk ikke rett til å bestemme hva som er den fulle sannhet, noe det virker som du tror du har.

    Du snakker i tillegg om Vær varsom-plakaten. Hva med dine «plikter» overfor journalisten? Du sender en privat mail, får et svar, og legger hele korrespondansen ut på nett, og i samme øyeblikk henger ut journalisten. Sorry, men det er lavmål!

  6. Marius: Du viser en rørende omsorg for Dagbladet, en av landets mektigste medieinstitusjoner.

    Tore Gjerstad har publisert ni sider kritisk journalistikk om Jarle Trå i en av landets største aviser på tross av Trås ønske om ro fra media under kritisk medisinsk behandling. Da er det naturlig at den friske, taleføre og oppegående journalisten får offentliggjort sitt svar uten samtykke.

    I mine øyne har den presseetiske praksisen til Dagbladet større kritisk samfunnsinteresse enn de «avsløringene» som legitimerte oppslaget i Dagbladet.

    Jeg vet ikke sannheten om ekspedisjonen. Det gjør heller ikke Tore Gjerstad eller Dagbladets lesere.

  7. Synes ikkje Dagbladet har gått over streken i denne saken og journalisten svarer sakleg og tydleg på svært agressive og til dels usaklege spørsmål.
    Traa kan ikkje forvente å få komme med sin versjon i pressemeldinger og intervju for så at ballen skal leggjes død til han føler seg i form att.

    Veit også at andre store riksmedier hadde kjelder inna klatremiljøet som var svært kritiske til Traa men som ikkje torde å opne kjeften offentleg. Så Gangdal var ikkje den einaste kritiske.
    Forøvrigt så finn eg ditt argument om at siden Gangdal har hatt dødsfall på ein av sine ekspedisjoner så har ikkje han nokon rett til å ytre seg, mildt sagt svært ufint!

  8. Dagbladets oppslag om Jarle Trå gjer meg kvalm. Eg er heilt einig i kritikken av Dagbladets journalist, og måten han publisere dette på. Aldri dagbladet her i huset igjen!!!

  9. Morsomt å lese at når Eli (Rypa) kommer med et helt relevant innspill får hun beskjed om at hun skriver om feil ting; Det handler om Dagbladets journalistikk, om ensidig kildebruk, om farget featuredramaturgi og ladet begrepsbruk… NEMLIG
    Men om Anders Waage Nilsen hadde vært enig i innholdet i artikkelen ville dette vært snudd opp ned – da hadde fy-ordene blitt til bra-ord…?
    Jeg synes e-postutvekslingen med journalisten tydelig viser at det her har vært gjennomført et selvstendig og skikkelig journalistisk arbeid. Det er mulig å ha ulike oppfatninger om Trå’s ekspedisjon.
    Når Trå selv trer inn i omverdens oppmerksomhet ved å gi intervju og sende ut pressemelding må han finne seg i at det skrives om saken. Om han hadde ønsket kunne han gitt en kort kommentar om at «journalistens opplysninger er feil» eller «sherpaene har fått betalt». Når Trå har valgt ikke å gi kommentar må han finne seg i at vi i offentligheten baserer oss på de opplysninger som foreligger og at vi holder dette for å være «sant» – inntil han eventuelt senere presenterer sin versjon.
    Når jeg skriver «sant» er det fordi alle vi som leser aviser vet godt at det som skrives bare kan reflektere den informasjon som har vært tilgjengelig for journalisten. Hadde vi ikke akseptert dette hadde vi sluttet å lese aviser for lenge siden?

  10. Bra at du skriver om dette WN.
    Eg reagerte temmelig sterkt på denne artikkelen også.

    At media til stadighet slipper Jon Gangdal løs er for meg helt uforståelig.
    En ting er at han kanskje mener at det er for risikofylt å klatre everest uten oksygen, men er det strengt tatt nødvendig å uttale seg om det alikvell? For meg fremstår det svært lite sympatisk å drive å sparke en kar som ligger nede på denne måten.
    For det andre så er det jo faktisk klatreetisk relativt omstridt å bruke oksygen til klatring.
    Skal en klatre i god stil så klatrer en uten oksygen på høyder som en klarer.
    Å klatre Everest solo uten oksygen er den edleste måten å klatre på.Jarle Trås sportslige prestasjon er unik i norsk høydeklatrehistorie.Han ar veldig veldig nære,men desverre mislykkes han.
    Og hvilke samfunnsmessig belastning har han påført oss andre? Hvilken rett har dagbladet til å skrive en kritisk artikkel på denne måten før han er klar for å svare på henvendelser?
    De fleste med litt evne for å sette seg inn i andres situasjon forstår at etter en slik opplevelse så tar det litt tid på å fordøye inntrykkene.
    Det minste en kunne forvente var at journalistene kunne vente til han var klar, ikkje påføre han en ytterligere mental belastning.

    Hvis det er noe en kunne være kritisk til i forbindelse med denne saken så er det nok oppførselen til de andre norske klatrerene på fjellet.
    De gjorde sitt ytterste for å hjelpe Trå, men det er endel etiske problemstillinger knyttet til det de gjorde.
    Å tilby en Sherpa et slikt pengebeløp for å gå opp er betenkningsfullt.
    Vi snakker om så mye penger at det sikrer familiens velferd i lang lang tid fremover.
    De hadde ingen mulighet til å takke nei til et slikt beløp selv om de visste det var ekstremt risikofylt.
    I ettertid kreve UD for disse pengene synes eg er temmelig frekt, og noe de absolutt burde spart seg for.
    En må ikkje glemme at dette var en redningsksjon som ble startet uten noen som helst anmodning fra Jarle Trå. Eg mener han dermed heller ikkje kan kritiseres for det.

    De kritiske kommentarene om forsikring er også flåsete, forsikringer som dekker denne typen klatring er ikkje enkelt å få, og hvis du får så koster det nok det samme som en redningsaksjon alikvell så hva er da vitsen?

    At det er normal praksis å melde seg for UD når er på tur i utlandet er for meg helt ukjent, og eg har selv vært i Nepal på klatretur.

    Dagbladets 9 sider var særdeles tynn, dette kunne de spart seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s