Oksygen og anstendighet

Min bloggpost om Dagbladets presseetikk, hvor jeg publiserte mailkorrespondansen med journalist Tore Gjerstad, har blitt lest av svært mange, og skaper debatt. Jeg vil gjerne gi Gjerstad honnør for at han har besvart mine eposter, og bidratt med sine refleksjoner rundt egen journalistikk. En oppsummering, sett med mine øyne:

Basert på tilbakemeldingene jeg har fått, er et tydelig for meg at holdningen til reportasjen (og tilhørende Dagblad-forside) henger sammen med hva man mener om Jarle Trås prosjekt. Et generelt inntrykk er at dersom man mener en oksygenfri bestigning av Everest er det reneste idioti, synes man også at Dagbladet har levert viktig, kritisk journalistikk. Er man positiv eller nøytral i forhold til Jarle Trås prosjekt, synes man Trå har opplevd et overtramp. For meg er dette et tydelig tegn på at saken, gjennom kildeutvalg, begrepsbruk og dramaturgi, er assymetrisk vinklet i disfavør av hovedpersonen. Den lukker seg, mot en konklusjon. God featurejournalistikk bør åpne seg, mot et spørsmål som utvider leserens forståelseshorisont. Leser man saken ord for ord, har Dagbladet «dekning» for reportasjen. Men summen av journalistiske virkemidler og et sjofelt førstesideoppslag viser tydelig hva Dagbladet selv mener om Trå. Som altså ennå ikke har fortalt sin historie.

Mitt første og viktigste ankepunkt handler om tilsvarsretten. Jeg er helt enig i at Jarle Trå må tåle å forsvare sitt ekstreme prosjekt. Spørsmålet er om han skal få komme seg på beina før han svarer. Dette er for meg et spørsmål om anstendighet. Vær Varsom-plakatens intensjon tilsier at det skal tungtveiende grunner til for å avkreve svar fra et menneske som under medisinsk behandling og i en meget vanskelig livssituasjon. Jarle Trå ber eksplisitt om ro fra media i en periode. Å avkreve svar fra et menneske som er i ferd med å amputere alle fingre og tær, tilsier at det bør være noe som haster, en tidskritisk faktor av samfunnsmessig interesse. Å trykke en så personvinklet sak uten å ha lyktes i å få angjeldende person i tale, tilsier at saken må ha kritisk viktighet for offentligheten.

Hvilke slike forhold forelå i denne saken?
Dette har jeg ennå ikke fått svar på.

Mitt andre ankepunkt er påstandene om «truende adferd» fra Erichsrud og co, som angivelig fremkommer fra UDs logg over hendelsene. Her blir de klatrerne som tar Trå i forsvar et sted i teksten, hans redningsmenn, plutselig den angrepne part i den samme teksten. På forsiden blir deres utspill i forhandlinger med UD karakterisert som «trusler». De stemples og får redusert troverdighet som kilder allerede før man tar fatt på lesningen. Påstanden om «truende adferd» er sterkt diskutabel. «Truer» man UD om man «truer» med media? Gjerstad og Dagbladet stiller ikke dette spørsmålet, går UDs ærend og dropper til og med sitatstreken på forsiden. Jeg ser intet kontroversielt ved bruk av media som forhandlingsutspill i en vanskelig og kritisk situasjon, snarere tvert imot! Pressen er ofte den eneste sanksjonsmulighet individet har i møtet med maktstrukturer, og i dette tilfellet ble det jobbet med de beste hensikter: De ville redde et liv. Mener Dagbladet at det å bruke mediekontakt som sanksjonsmiddel er «truende adferd» overfor offentlige myndigheter?
Dette har jeg ennå ikke fått svar på.

Mitt tredje ankepunkt henger sammen med det første – forholdet mellom forsiden og reportasjen. Her vil jeg ta Gjerstad i forsvar. Det er navnløse mennesker på desken i Dagbladet som velger å trekke ut ensidig stemplende nyhetspoenger fra en reportasje som definitivt er mer balansert enn det forsiden tilsier. (Oppdatering: Jeg har i en senere bloggpost foreslått at deskens folk må fram i lyset.) Slik «spissing» er vanlig, men blir likevel sjeldent underlagt pressefaglige vurderinger. Gjerstad har, muligens på grunn av kollegial lojalitet, unnlatt å kommentere mitt spørsmål: Fikk han en ubehagelig følelse da han så hvordan forsideredigererne hadde vinklet saken i disfavør av Trå, hvordan de gjorde påstander i teksten om til ferdigkonstaterte sannheter på forsiden, og illustrerte det hele med hovedpersonen smilende, thumbs up, i sykesenga?

Mitt siste ankepunkt er egentlig et hjertesukk: Medias bipolare forhold «risikoadferd». Dersom det går bra, blir du helt. Om du feiler, blir du dømt. Må det være slik? Å leve er en ekstremsport. Vi er alle drømmere. Risikoen vi tar og utsetter andre for er et resultat av hvilke og hvor sterke drømmer vi bærer på og i hvilken grad vi følger dem. Oksygenfri bestigning av Everest er åpenbart farlig, og Trå var nær ved å bli en del av dødsstatistikken. Kritikken mot Trå er klatreetisk interessant, men representerer i beste fall bare en av flere «sannheter». Jon Gangdal er en helt legitim kilde, og bidrar med en normativ vurdering av Trås prosjekt basert på egne erfaringer. Problemet er at Gangdal får stå alene som uhildet kommentator med sitt partsinnlegg, og heller ikke konfronteres med egen praksis. Dette til tross for at det finnes andre erfarne høydeklatrere som tar Trå i forsvar. Som himalayaklatrer tar også Gangdal dokumenterbar, objektiv risiko. Ved å involvere flere i sine prosjekter utsetter han også andre for denne risikoen, noe som har forårsaket et dødsfall. Ved bruk av oksygen er risikoen lavere, målt i prosent, men heller ikke Gangdal er fritatt for ansvar. I en situasjon der hovedpersonen ikke vurderer seg i stand til å håndtere media, bør journalisten i det minste opptre kritisk overfor kilder som målbærer denne typen kritikk.

Som nevnt har jeg selv mediebakgrunn. Jeg har selv opplevd hvordan journalistrollen har påvirket meg over tid, hvordan jeg ubevisst begynte å redusere mennesker til rollefigurer i en dramaturgi jeg selv hadde full kontroll over. Man får en makt, men skjønner ikke selv hvilken kraft man har mellom hendene. Samtidig blir man preget av deskens smittsomme verdensbilde: «Nyhetens interesse» er eneste gyldige måleparameter. Den instrumentelle kynismen kommer snikende, det er en yrkesskade, som heldigvis kan kureres ved en enkel leveregel:

Man skal opptre varsomt overfor mennesker som har det vanskelig.
God journalistikk bør også handle om å være et godt menneske.

6 kommentarer om “Oksygen og anstendighet

  1. Ser man stort på dette, illustrerer det forskjellen på VG og Dagbladet. VG går sjelden etter privatpersoner – som i denne saken. I de flestes øyne er Jarle Trå en helt, som med heltemodig innsats overlevde på Everest. Noen ser derimot ut til å fokusere på at de ikke «liker» ekspedisjoner generelt – og overfører dette til Trå. Dagbladet prøver å være samfunnskritisk, men jeg synes det feiler totalt i situasjoner som dette, når det egentlig er en ikke-sak. For hva er saken? At fjellklatring innebærer risiko?

    Jeg hørte ingenting fra Gangdal om klatring uten oksygen før denne turen, og selv i ettertid ser jeg ikke at han har kommet med noe kritikk av andre fjellfarere som går uten oksygen. Fra Dagbladet burde man også spurt Gangdal kritiske spørsmål, slik som om risikoen på sine ekspedisjoner. Dette spesielt siden Gangdal var med å produserte en reality-serie på TV om Everest (noe som innebar en betydelig inntekt), hvor han tok med deltakere med begrenset høyde- og klatreerfaring. Dagbladet ser ikke ut til å vite at Gangdal var døden nær på Everest, noe som er vesentlig. At Gangdal selv har gått over 8000-meter, uten oksygen, kommer også ikke frem. I så måte fremstår Dagblad-artikkelen som veldig mangelfull, noe som også illustreres av svarene Dagbladet har sendt til denne bloggen. Videre finner jeg det også litt rart at Dagbladet ikke opplyser om at en ved flere anledninger har inngått såkalte «medieavtaler» med Everest-klatrere, slik som Cecilie Skog. Slik jeg husker det, var verdien på denne en kvart million, et betydlig bidrag til en potensiell «farlig» aktivitet

    At Trå ønsker ro, er forståelig. At ikke Dagbladet aksepterer dette, står for deres regning. Jeg har notert meg dette

  2. Tilbaketråkk: Deskens makt « Waage
  3. Hei, jeg heter Audun, og er en gjennomsnitts friluftsmann, skikjörer og hobbyklatrer. Jeg er fostret opp i samme region og i en liknende friluftskultur som Anders Waage Nilsen, gjennom å väre flittig leser av hans publiserte artikler i Fri Flyt, DNT og en rekke andre medier.

    Jeg önsker med dette å takke Anders WN for meget viktig og nyttig kritikk av artikkelen i Dagbladets Magasinet. Jeg er enig i at T.Gjerstad har gjort grove overtramp av VV-Plakaten, og synes det synd at Dagbladet «snur kappen etter vinden» og forsöker å slå mynt på at store deler av opinionen har värt negative i etterkant av Traas feilslåtte ekspedisjon. Veldig mange som mener noe om denne ekspedisjonen uttaler seg om ting de ikke vet noe särlig om.

    Helt konkret synes jeg det er hårreisende at det i ingressen fremstilles som et faktum at Erichsrud og Co. truet UD/ambassaden. Det er i beste fall en påstand – i verste fall en ren lögn/omskriving!

    At T.Gjerstad ikke tar stilling til din innvending om at Jarle Traa befant seg i en tilstand der han ikke så seg i stand til å kommentere påstandene, tvert i mot på en arrogant måte viser til at du fremsetter invendingen for tredje gang (hvorfor, mon tro?), viser at han er på svärt tynn is.

    Jon Gangdal fremstår som en fjomp for meg som bare kjenner ham gjennom mediene, men han har selvsagt en udiskutabel verdi som kilde. Du er fra Bergen, ikke sant? Husker du da Tommy Knarvik spilte for Brann? Journalistene ringte alltid til ham og fikk kommentarer, de visste at han alltid liret av seg «overskriftspotensiale». Det virker som J.Gangdal har fått samme rolle, sikkert fordi mainstreamen lärte seg navnet hans da han fjollet en ekspedisjon opp Everest på realitity-TV med TV-1000 eller TV-Norge eller hvem pokker det nå var.
    Er enig i at de burde spurt en som var av en annen oppfatning, ettersom de hevder å kunne presentere «sannheten». Stein P.Aasheim hadde värt en fremragende kilde.

    Altså ikke noe nytt poeng fra min side, kun stötte til dine standpunkter.

    Til slutt et kritisk spörsmål til deg:
    Er det legitimt (på generelt grunnlag) å offentliggjöre eposter fra faglige diskusjoner mellom journalist og kritisk leser? Burde du i dette tilfellet har spurt först för det ble offentliggjort? Jeg spör bare av nysjerrighet.

    Med vennlig hilsen Audun

  4. Audun: Takk for dine positive kommentarer, og ditt kritiske (og relevante) spørsmål. Var det riktig å offentliggjøre korrespondansen?

    Først vil jeg si at det kun var det første svaret til Gjerstad som ble publisert uten hans samtykke. Ved resten av korrespondansen var Gjerstad klar over at svarene fortløpende ble publisert.

    Selv mener jeg at bloggere (les: innholdsprodusenter som IKKE jobber på vegne av en hierarkisk organisert, kommersiell mediebedrift) i for liten grad konfronterer journalister for deres metodebruk, dramaturgiske grep og unnlatelsessynder.

    Det er ikke noe prinsipielt skille mellom en blogg og en avis i så henseende. Bloggere står fritt til å bruke enhver journalistisk arbeidsmetode. Offentliggjøring av sitater som ikke i utgangspunktet var ment til offentlig bruk, brukes nesten daglig i norsk presse. Dette gjøres, basert på en avveining: Hvilken byrde man påfører opphavsmannen, og hvilken samfunnsmessig viktighet innholdet i det som publiseres har.

    Her publiserer jeg et skriftlig svar fra en person som bruker hele sitt profesjonelle liv på skriftlig uttrykksform, og som har full backing fra en av landets mektigste medieinstitusjoner. Han har hatt lang tid på å produsere den journalistikken jeg kritiserer, og gir ingen innrømmelser. Reportasjen om Traa baserte seg på mye av det samme: Å publisere påstander som hovedpersonen ikke hadde mulighet for å imøtegå, i et medium med enorm distribusjon over hele landet.

    Det å, i lys av dette, bli «utsatt» for en ufrivillig publisering på en bitteliten blogg, er en «byrde» jeg mener Gjerstad bør tåle helt fint. Og jeg mener selv at spørsmålene jeg stiller ham, har samfunnsmessig viktighet. Men det er lov å være uenig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s