Et demokratisk problem

Det politiske establishment lukker porten bak seg, med god hjelp fra allmennkringkasteren NRK. Det er et demokratisk problem at små partier ikke slipper til i valgsendingene.

Valg handler om framtid. Det handler om friske perspektiver på utfordringene vi står overfor. Når små partier som De Grønne, Pensjonistpartiet og Demokratene ikke slipper til med sine perspektiver representerer det en blokkering av alternative synsvinkler og argumenter fra den offentlige samtalen. Det hindrer også en sunn fornyelse av det politiske landskapet, i en tid der de skillelinjene er flere og mer komplekse enn noen sinne. Selv har jeg sans for De Grønnes radikale, kritiske tilnærming til ideen om en vekstøkonomi. I de etablerte partiene, inkludert regjeringskameratene i SV, er vekst nærmest blitt en premiss man ikke stiller spørsmål ved. De Grønne i Norge har aldri klart å bli en maktfaktor slik de har blitt andre steder i Europa, noe som delvis må tilskrives mangel på profesjonalitet i den norske organisasjonen. I år har partiet tatt et skritt i retning av å bli et seriøst alternativ, og de stiller lister i alle fylker. Flere av kandidatene kunne ha representert viktige, kritiske korrektiv til etablissementet i den kritiske valgperioden vi er på vei inn i, i likhet med kandidatene fra partiet Rødt. Men da må de altså få slippe til. Jeg støtter derfor deres kampanje for å få tilgang til den eneste skattefinansierte arenaen for debatt, altså det nærmeste vi kommer et offentlig, instituasjonalisert rammeverk for offentlig ordskifte.

Ved å endre maskevidden og la mindre partier få delta i de viktige, store debattene i forkant av et valg, får man også med seg paranoiamotivert politisk grums, som eksempelvis Demokratene representerer. Men jeg mener at det er bedre at det grumset som måtte finnes, får motstand å bryne seg mot. Paranoia vokser best i mørket og NRK gjør deres konspiratoriske selvbilde selvbekreftende. Jeg er prinsipielt kritisk til ideen om at statskanalen skal drive en slags «sak-til-sak» vurdering av hvem som skal få fremføre sine standpunkter, med henvisning til en løpende redaksjonell evaluering der vi (velgerne) ikke har innsikt i hvilke kriterier ligger til grunn for evalueringen. Hvilke parametre er det man vurderer, hvis det ikke handler om politikkens innhold? Må partiet ha vært på Stortinget tidligere? Har det noe med oppslutning i valgprognoser å gjøre? Hvordan kan man i det ene øyeblikket hindre et parti i å delta i valgsendingene, og i neste øyeblikk på kommentatorplass forklare fluktuasjoner i andre partiers velgeroppslutning med god innsats i de samme debattene?

Jeg forstår selvsagt at debattene blir mer uforutsigbar, og at det gjør den redaksjonelle jobben (som strengt tatt bør handle om å stille gode spørsmål og skape dramaturgi ved å styre ordskiftet) mer krevende. Men å løse denne utfordringen ved å aktivt usynliggjøre den politiske underskogen, er ikke en offentlig finansiert allmenkringkaster verdig.

5 kommentarer om “Et demokratisk problem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s