Deskens makt

Dagbladet hadde et lavmål av et cover i dag, og har nå beklaget forsiden etter massiv twitterstorm og kraftige reaksjoner også fra kollegaer i den tradisjonelle presseverden. Bør deskens folk fram i lyset?

Jeg har tidligere på bloggen vært kritisk til Dagbladets journalistikk i forbindelse med oppslaget om Everestbestigeren Jarle Traa. I denne forbindelse problematiserte jeg ikke minst desken og forsideredigerernes vurderinger.

Jeg har selv bakgrunn som journalist, og har ved gjentatte anledninger opplevd at desken driver utilbørlig «spissing» av egne reportasjer. Noen ganger ble jeg helt dårlig av å se hvordan saken kom ut på forsiden, og hvordan deskmedarbeidere har «forenklet» kompleksiteten i teksten for å kunne forsvare en sexy tittel. Problemet er at desken, i motsetning til journalist og fotograf, er navnløse mennesker som jobber i team, og i skiftordninger. Deres arbeid kan ikke etterprøves like enkelt som journalistens, de jobber under et kommersialiseringspress og er i mindre grad underlagt et etisk regelverk. I enkelte redaksjoner har også journalisten og fotografen lite de skulle ha sagt når det gjelder spissing og bildeutvalg. Men all journalistikk er summen av alle virkemidler. Vekting av sitater, titler, bilde mot tekst, hovedartikkel mot støttesaker, kommentarer mot nyhetstekster – og ikke minst forsiden mot innholdet i selve avisen. Alt dette er i spill når desken går i gang med kverna, og journalisten og fotografen har lite, eller ingen, kontroll over resultatet.

Eter-mediene viser oftest hele produksjonsteamet som står bak et redaksjonelt arbeid, inkludert produsent, redigerer og lyddesigner. De synliggjør hvem som er ansvarlig for hvert virkemiddel. Kan det være en idè å tenke nytt rundt ansvarliggjøringen av produksjonsteamet også i printmedier?  Hvilke argumenter taler mot en slik praksis? Jeg tror de tradisjonelle mediene ville stått seg på høyere transparens i forhold til hvem som har bidratt på et stykke redaksjonelt arbeid, inkludert en byline for hvem som har komponert forsiden. Slik ansvarliggjøres hele linjen av de menneskene som setter agenda for samfunnsdebatten.

Å få navnet sitt på trykk er trolig en god vaksine mot blodtåka. Å tre ut av anonymetens skygge kan også, som en hyggelig bieffekt, bidra til sterkere faglig stolthet innenfor det krevende deskfaget.

9 kommentarer om “Deskens makt

  1. Avisa Vårt Land har gjort dette i mange, mange år, ved å legge til deskredigererens byline nederst på hver side. Fungerer godt både som en erkjennelse av presentasjonsjournalistikkens (sideredigeringens) betydning, og som ansvarliggjøring av den enkelte redigerer.

  2. Takk for innspillet Geir Anders. Det visste jeg ikke, bør nok lese Vårt Land oftere. Det er jo et bevis på at tanken er tenkt før. At de har hatt det lenge må jo bety at det fungerer ettter hensikten. Hadde vært bra for Dagbladet å innført en slik deskdisiplinering, slik jeg ser det.

  3. Det er da ikke korrekt at desk-medarbeidere i mindre grad er underlagt et etisk regelverk…? I avisen der jeg jobber er det ikke aktuelt å jobbe som redigerer, vaktsjef eller kveldsjournalist uten å ha kontroll på Vær Varsom og presseetikk. Ofte er deskmedarbeidere blant avisenes mest erfarne, dyktige journalister.

  4. Linn: Enig. Litt upresis formulering. Men rammene for deskens arbeid er mindre eksplisitt beskrevet i vær varsom-plakaten. Det er et krevende arbeid, fordi man, som Geir Anders er inne på, jobber med presentasjonsjournalistikk, man komponerer et helhetsbilde av ulike informasjonselementer. I Dagbladets tilfelle var det bildesammenstilling og hovedtittelen på forsiden som i kombinasjon ble et overtramp. Min erfaring, i hvert fall fra den tabloide hovedstadspressen, er at desken har løssalgsspøkelset hengende over seg, og at det noen ganger trekker dem ut i gråsonene for det etisk forsvarlige. En byline eller redigerersignatur, slik jeg foreslår og Vårt Land har implementert, ville stilt dem til ansvar for sitt arbeid på linje med journalisten.

  5. Det finnes sikkert argumenter for redigerer-byline, men jeg er ikke sikkert på om noen av dem handler om presseetikk. Jeg savner i alle fall en begrunnelse for påstanden din om at «rammene for deskens arbeid er mindre eksplisitt beskrevet i vær varsom-plakaten». En rekke av punktene under kapittel 4 er eksempelvis direkte relatert til redigeringen av produktet. Jeg tror også du vil slite med å faktabelegge påstanden om at deskene i den tabloide hovedstadspressen «har løssalgsspøkelset hengende over seg, og at det noen ganger trekker dem ut i gråsonene for det etisk forsvarlige.» Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i en sånn beskrivelse, som fremstår mer som en dyrking av gammelmodige myter enn som en innsiktsfull analyse av den faktiske situasjonen.
    De deskjournalistene jeg kjenner har minst like stor etisk bevissthet og kompetanse som sine skrivende kolleger. Det forhindrer åpenbart ikke at det av og til går galt, noe Dagbladet-eksemplet viser. Men PFU-statistikken som helhet viser ikke desto mindre at de fleste etiske feil begås andre steder enn på desken.

  6. Audun: Takk for innspillet.

    La meg presisere: Vær Varsom-plakaten gjelder selvsagt alle ledd av involverte fram til endelig produkt. Men ukentlig gir Dagbladet-forsider nødvendig empirisk belegg for å hevde at løssalg – og ikke samfunnsmessig betydning – veier lovlig tungt innenfor fagfeltet tabloid presentasjonsjournalistikk. Det er en ærlig sak.

    Jeg kjenner også ansvarlige, dyktige deskjournalister. Jeg vet også, av erfaring, at det er ulik kultur på desken i ulike aviser. Burde ikke denne kulturen, de ulike fagmiljøene, blitt tydeligere og presentert sitt arbeid med en signatur?

    Og til ditt siste punkt: Er det ikke en del av deskens ansvarsområder å kvalitetssikre journalistikken som skal på trykk? Er ikke svært mange av PFU-dommene også noe som rammer redigerne, i større eller mindre grad?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s