Jarle Trå vant fram

Det er godt å se at pressens indre justis fungerer. I går erklærte Pressens Faglige Utvalg (PFU) at Dagbladet brøt god presseskikk i artikkelen om Jarle Trå. Avisen ble felt på prinsippet om samtidig imøtegåelse. Dermed gir PFU meg rett i mye av den kritikken jeg frontet overfor journalist Tore Gjerstad i en epostutveksling jeg har publisert på bloggenJeg skrev også en oppsummerende bloggpost, hvor jeg stiller meg kritisk til den «konkluderende» reportasjejournalistikken – ideen om at man alltid bør søke etter en «sannhet», og lukker teksten og serverer leseren en ferdig fortolkning. Gode reportasjer gjør det motsatte, de aktiverer spørsmål i leseren, de åpner opp for flere perspektiver.

Forsiden, som fortalte at avisen bragte «Sannheten om dramaet», ble trukket inn i helhetsvurderingen og forsterket utvalgets kritikk. Min mening er derfor at dette ikke bare er en kritikk mot Magasinet-redaksjonen og journalist Tore Gjerstad, men også mot de som er ansvarlig for forsiden i hovedavisen. Dette er, desverre, navnløse mennesker som tar viktige presseetiske valg hver dag, men som slipper å bli personlig ansvarliggjort. Slik jeg ser det bør dette være en tankevekker, som taler for at deskmedarbeider (som jobber med presentasjonsjournalistikk) også bør signere artikler i papiravisene. Dette har jeg skrevet mer om i denne bloggposten.

Ser forøvrig at Jarle Trå vurderer sivilt søksmål. Mitt råd er: La være.
PFU-dommen viser at pressen selv er i stand til å håndtere slike overtramp.  Dermed bør dette bli siste ord i denne saken. Pressens frihet bør i Norge unngå å bli farget av domstolens fortolkninger, og redusere sin kritiske journalistikk i frykt for sivile søksmål og oppreisningssaker. Her har norsk redaktørforening publisert en god sammenlikning mellom Norge og Sverige, som er tankevekkende. Også engelsk rett har begynt å gripe langt dypere inn i de redaksjonelle vurderinger, og redusert grunnlaget for kritisk dekning av viktige saker. Dette så vi et tydelig eksempel på i Sløvåg-saken, der NRKs advokat ba sine engelske kollegaer om å begynne med sivil ulydlghet. Nettopp en velutviklet indre justis og evne til selvransakelse er nøkkelen til å unngå at rettsapparatet skal etablere rammene for den journalistiske frihet. Det bør også samfunnsborgere som er offer for presse-etiske overtramp ha med seg i tankene når sivile søksmål vurderes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s