Det som lyser for meg

En ufattelig terroraksjon har lagt et mørke over norsk politikk. I dette mørket ser jeg langt tydeligere enn før hva som lyser.  

Jeg vil ikke skrive om at det finnes en mening. Det finnes ingen mening, bare meningsløshet og uforståelig jævelskap. Jeg var sammen med ungene mine i på tur i vakre fjell på Nordvestlandet da nyheten om ondskapen detonerte i min verden. Om formiddagen den 22.07.2011 så jeg ungene mine blomstre, osende av trygghet, tilhørighet, fremtid, frihet. Nyheten gjennom en sprakende bilradio fikk en vegg til å falle ut av idyllen. For hver detalj som ble offentliggjort så jeg en mørkere nyanse av svart. Jeg mistet språket. Jeg var taus i telefonen med slektninger og venner, fant ut at jeg kun var en klem unna flere av ungdommene på Utøya. Jeg ble sittende oppe hele natten, maktesløs – skrev hundre tweets jeg aldri sendte. Det var mitt første våkne mareritt. Klumpen i magen ble til tårer på morgenkvisten da omfanget stod klart for oss.

I alt dette mørket, har jeg i dagene etter ulykken blitt mer oppmerksom på det som lyser. Jeg ser klarere enn noen gang reisverket som holder friheten over våre liv. Et samfunn basert på tillitt. Troen på det gode i mennesket. Samfunnskontrakten. Den som binder oss sammen – som skaper en verdig, forutsigbar og mulighetsrik horisont for hver enkelt av oss. I bunnen for alt dette ligger ideer om menneskeverd. Vi er ukrenkelige individer som i fellesskap bærer hverandres muligheter og verner om hverandres frihet.

«Dette er dag 0», skrev den poetiske og fine tvittreren SvevePer i de beksvarte timene. Slik føler jeg det også. Jeg kjenner meg ikke igjen i landskapet lengre. Samtidig har jeg fått en kraftigere fornemmelse av retningssans. Og der jeg før har sett dype konfliktlinjer i norsk politikk, ser jeg plutselig hvilke idealer og verdier som samler oss. Drapsmannen hentet sin motivasjon fra frykt – han var livredd for et «de». De unge menneskene han frarøvet livet hentet sin motivasjon fra kjærlighet – de brant for et «vi».

Vi. Et fellesskap. Et samfunn. Et land.

Et stort, lite land.

Minnet om dem som brutalt ble slaktet ned lyser også. Engasjerte, positive ungdommer. De skulle preget fremtidens Norge. Nå er de borte. Det er meningsløst. Og livet mitt har lært meg at når alt synes meningsløst, oppstår ikke mening av seg selv. Mening skapes, av hver enkelt av oss. Det finnes mange meninger, tusen små sommerfugleffekter, et stjernedryss av lyspunkter mot det mørke.

Her er meningen, for meg:

Den frykten noen prøvde å plante i meg ved å drepe mine medmennesker, har gjort det motsatte: Den har skapt en glød – som gjør at jeg nå føler meg forpliktet til å engasjere meg politisk, melde meg inn i et parti og delta i utformingen av samfunnet vårt. Jeg skylder ofrene for denne ufattelige tragedien det engasjement, den empati, den innsats de selv ville gitt på mine vegne. Jeg skylder mine barn å heise flagg, og uredd la alle potensielle terrorister der ute høre meg si:

Hei, jeg er alt dere prøver å bekjempe.

Detaljene rundt mitt politiske engasjement kommer jeg tilbake til. Oppfordrer andre til å følge mitt eksempel. 

11 kommentarer om “Det som lyser for meg

  1. Takk, Anders!
    Det er nå vi trenger å finne ut hvordan vi kan bruke dette grusomme til noe bra og verdifullt, og dine tanker her inspirerer meg!

    Torhild

  2. Jeg vikk frysninger når jeg leste dette. Jeg er amerikaner, og når jeg først hørte om det som skjedde på Utøya jeg ble redd. Redd fordi at når 9/11 skjedde i USA, vi reagerte ved å starte den såkalte krig mot terror. Men krigen er egentlig ikke mot terror; den er mot en «de» som inkluderer mange som ikke er terrorister. Akkurat som Breivik vil ha.

    Min håp er at Norge kan finne en bedre måte å reagere på. Bloggen din er en fantastisk start.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s