Bygd 2.0

Er det i ferd med å vokse frem en urban bygdifisering? Glemmer vi å forløse nye muligheter i vår iver etter å kompensere for negative trender? Kan et regionalt blikk gi nye distriktspolitiske perspektiver? Her manuset (noe redigert) til et innlegg jeg holdt på en workshop for prosjektet Fremtidens Bygder denne uken.

Urbanisering er blitt en slags tyngdekraft. Byene vokser i hele verden. Mulighetsrike arbeidsmarkeder, opphopning av makt, en kompakt arena for næringsvirksomhet og en unik opplevelsesinfrastruktur har gjort bylivet til det foretrukne livet.

I flere tiår har vi sett en enorm utvikling av urbane områder, og en korresponderende nedbygging av distriktsområder.  Resultatet (i det minste på statistisk nivå) er nedbygging av landbruk, fraflytting, tapping av hjernekraft og en utarming nærings- og samfunnslivet i distriktsområder.

Hva ligger bak?

Jeg tror det kan være fruktbart å prøve å isolere to ulike drivkrefter:

1. En rasjonell drivkraft, som handler om harde realiteter på bakken. Færre arbeidsplasser i landbruk og fiskere, høyere minimumskrav til tjenestetilbud, forventninger om sosiale strukturer og mulighetene for sceneskifter i livet sitt. Det handler om hva som faktisk finnes og ikke finnes i byen og på landet.

2. En konseptuell drivkraft, som handler om de forestillinger og grunnfortellinger som preger enkeltmennesker og den politiske samtalen. Den handler om  ideer – om hva livet i byen og livet i bygden innebærer, om verdiskapning og mulighetsbilder. Det handler om de ordene vi bruker, de bildene vi tegner. Det handler om hva som blir sagt og tenkt. Og om hva som ikke blir sagt og tenkt.

Ofte tar diskusjonen utgangspunkt i en grov forenkling. For å unngå kompleksitet gjør vi bygden og byen til ensartede stereotypier. Det settes likhetstegn mellom livet i Oslo og livet i Kristiansand. Og mellom utfordringene i Geiranger og utfordringene i Mosjøen. Distriktspolitikk er på et vis løsrevet fra alle andre politikkområder, one size fits all, og blir alt for ofte en diskusjon om å bevare for å bevare. Og der reiseliv og opplevelsesproduksjon er det eneste svaret vi sitter igjen med når alt annet svikter.

Og så dukker spørsmålene opp:

Hva er mest bærekraftig? Livet på bygden, eller livet i byen? 
Hvor er man mest lykkelig? I bygda eller på byen?
Og hvem subsidierer hvem?

Det finnes et annet perspektiv. Det krever at vi zoomer ut, og får øye på noe større. Et økosystem, av ulike samfunn, næringsvirksomheter og livsvalg. Her blir bygden bare et samlebegrep for en røys av ulike samfunnsformer. Kystbygden, landbruksbygden, fjellbygden, industribygden, bygdebyen. Det de har til felles er at de er relativt få mennesker. Og ikke har søkt om bystatus. I fugleperspektiv åpenbarer det seg dessuten noe annet, og viktig: De mange avhengighetene som finnes på regionalt nivå. Turistbyen Bergen er ingenting uten fjordbygdene, slik fjordbygdene ville vært lite uten knutepunktet Bergen. Datalagringsanlegg i distriktene kan åpne et nytt internasjonalt marked for urbane IT-bedrifter. Fiskerisektoren booster transportsektoren. Kvaliteten på beste restaurantene i Oslo starter med dyktige matentreprenører (også kalt bønder) i Gudbrandsdalen. Også videre.

I dette perspektivet nyter bygden godt av byen som marked. Byen nyter godt av bygdens lokalt forankrede verdiskapning. Byen blir en opplevelsesarena for bygden. Bygden blir en opplevelsesarena for byen. Om kartutsnittet blir større, blir det meningsløst å måle verdiskapning og bærekraft isolert, fordi det foreligger gjensidige nytterelasjoner. Vi måler outputt fra regionen som helhet. En god region har gode byer. En god region har gode bygder. En god region dyrker dynamikk, mangfold, kompetanse og poteter. I en god region er vi hverandres interessenter, ikke hverandres konkurrenter.

Jeg er språkmann i utgangspunktet. Noen ganger savner jeg begreper. Finnes det et ord, eller et måleparameter, som beskriver hvor flink vi er til å ta ut verdiene i disse gjensidig forsterkende relasjonene? Måten vi å fortelle historien på, gjør noe med våre forestillinger. I dag vil jeg hevde at diskusjonen foregår i feil målestokk og den fokuserer mer på problemer og kamp om knappe ressurser enn på muligheter og uforløste synergier. Og den smitter, desverre over på identiteten og holdningene, både hos byfolket og bygdefolket.

La oss derfor glemme fremskrivninger av trender og deterministisk pessimisme for et øyeblikk, og tenke noe så vilt som at fremtiden ikke kommer: Den skapes. Som nasjon står vi midt oppi store systemutfordringer knyttet til både bærekraft, livskvalitet og personmobilitet. Hva om vi prøvde å se etter mulighetsrom i ny teknologi, nye modeller i arbeidslivet og nye holdninger og aspirasjoner hos de stadig flere som befolker landet vårt? Kan bygden, både som sted og konsept,  stå foran en renessanse? Det er flere ting som tyder på at det er tilfelle.

• Økt forbrukerbevissthet kan skape økt etterspørsel etter foredlede landbruksprodukter med stedlig identitet.

• Behov for nye energiformer gjør skogbruks- og arealressurser ny betydning, og kan gjøre bysamfunnet til en stakeholder i forhold til omlandet sitt, med arealressurser som forvaltes av bygder.

• Mikrogrids, smarte regionale produksjons- og distribusjonsystemer for elektrisk kraft, kan innebærer en desentralisering av kraftforsyningssystemet med ringvirkninger vi ikke har sett ennå. Det første anlegget er etablert i distrikstkommunen Dyrøy.

• Økende digitalisering av arbeidslivet og båndbredde kan bety et endelig gjennombrudd fra fjernjobbing som konsept – i et virtualisert og globalisert arbeidsmarked spiller arbeidssted mindre rolle.

• Produksjonskostnadene i den digitale tjenesteøkonomien synker, det blir enklere å etablere nye virksomheter.  Noen hever at 3d-printing vil revolusjonere mange verdikjeder i perioden frem mot 2025.

• Fremveksten av en ny, smart gründerskapskultur, eller indie capitalism som amerikanerne kaller det, kan bety nye og kreative småskalabedrifter med lokal forankring.

• En eventuell satsning på lyntog innebærer en utvidelse av arbeidsmarkedsområder, og kan skape helt nye bosetnings-infrastrukturer og samfunn som kombinerer bygdens kvaliteter med byens muligheter. 1 times reisetid med lyntog mellom Bergen og Stavanger vil i praksis skape en stor «distribuert» Vestlandsby. Andre snakker om å utløse en skandinavisk «megaregion» med 8 millioner innbyggere langs aksen mellom Oslo og København.

Merk ordbruken. KAN og ikke VIL. Dette er en fremtid som ikke kommer av seg selv, men som må iscenesettes, dyrkes, skapes. Men på kort sikt gjenstår likevel en viktig utfordring.

En hver bygd trenger nytt blod.
Vi er få folk i dette landet. Det er kamp om de beste hodene.

Å få folk til å flytte til bygdene må bygdene løse selv. Det er her konkurransen står, og den henger sammen smarte løsninger for å styrke tjenestetilbud, og bekjempelse av den paradoksale kombinasjonen spredt bebyggelse, men invaderende sosiale strukturer.  Som dels er en myte, altså forankret i forestillinger. Og dels er en sannhet, forankret i harde, fysiske realiteter.

Å fjerne myter krever en ny måte å fortelle historien om bygda på, og en strategi som handler om å møte fremtiden aktivt, ikke med lua i hånda. Å endre fysiske realitetene krever at man investerer i fremtiden, og at man ser arealplanlegging, næringsutvikling, bærekraft og tjenesteutvikling i en større sammenheng. Det krever en innovasjonspolitikk som også tar vare på samfunnsperspektivet. Et godt eksempel fikk vi fra Flakstad kommune, et av pilotprosjektene i Framtidens Bygder. De har vært en pådriver for å få til innovasjon knyttet til kystfiskerflåten – ikke bare underkaste seg den selvbekreftende teorien om at fremtiden tilhører de store industriskipene langt til havs. Hva har speedsjarker og nye fiskeredskap med stedsutvikling å gjøre? Vel, det bygger på en interessant og ganske dramatisk erkjennelse: De kaivendte bygdene på Nordlandskysten er en god og hensiktsmessig samfunnsform, som gir  grunnlag for gode familieliv, livskvalitet for fiskerne, bærekraftig høsting av naturen, og sekundæreffekter i form av lokal landbasert foredling og relevante leverandørnæringer. Men det hele hviler på en kritisk grunnforutsetning. At det finnes et fremtidig grunnlag for kortreist kystfiske. Dette er de harde realitetene. Å løse denne spesifikke utfordringen krever noe annet enn et nytt kommunalt slagord. Flakstad rigger seg for fremtiden gjennom praktisk innovasjon, fiskeripolitikk og arealutvikling som forløser stedlige kvaliteter.

Vidvinkelperspektivet, i kombinasjon med beboerkompetanse, smart annerledestenkning og foredling av det som er småbrukerens viktigste kjernekompetanse:  kostnadseffektive do-it-yourself-løsninger, kan bli fremtidsbygdens store fortrinn.

Om man lykkes vil man ha modeller med eksportverdi. Det er nemlig et stort, og voksende marked av nærsamfunn, også innenfor rammene av de voksende byene. Om vi zoomer inn, ned til hverdagsperspektivet, er byer nemlig et mylder av overlappende lokalområder. Små landsbyer i et stort urbanisert rom. Det å finne balansen mellom privatliv og fellesskap, det å utvikle kostnadseffektive lokale tjenestetilbud, det å skape grunnlag for næringsvirksomheter, finansiere fellesgoder eller gjøre hverdagslivet mer bærekraftig er problemstillinger som også er hyperaktuelle i de urbane områder. I bydelen Landås i Bergen, hvor jeg selv kommer fra, forsøker vi gjennom prosjektet Bærekraftige Liv på Landås å få til en slags bygdifisering, som en vi ser på som innvevd i et større perspektiv knyttet til bærekraftig urbanitet. Vi tenker at vi er få nok til å være smarte, og mange nok til å gjøre en forskjell. Men selv om vi får mye oppmerksomhet, gjør en stor bykommune det vanskelig å få ideene politisk forankret og speilet i planverket som former fremtiden. For visjonære bygder og småkommuner vil det være mye lettere.

Jeg tror ikke det er utenkelig at konseptet for fremtidens byer blir utviklet på bygda.

Et lite PS: Etter at jeg skrev denne bloggposten ble jeg tipset om et utviklingsprosjekt ved samme navn – nemlig «Bygda 2.0» på Stokkøya. Det er et prosjekt som operasjonaliserer en god del av den tenkningen jeg tar til orde for i bloggen. Tydelig at det er flere som tenker i samme baner for tiden! Her er en beskrivelse av de spennende planene.

85 kommentarer om “Bygd 2.0

    1. Urbaniseringen kommer til aa slutte naar fossile brenselstoffer begynner aa bli brukt opp. ingen olje, ingen urbanisering. naar vaart økonomiske system raser sammen, blir trenden snudd. det vises allerede godt i hellas.

      1. Hæ? Det er da få steder det trengs så mye fossilt drivstoff som ute på landet. Er ikke akkurat tett-it-tett med elektriske tog og trikker i Hardanger. Det vil heller medføre mer urbanisering siden man vil trenge å spare på ressursene.

        Hellas raser ikke sammen på grunn av mangel på olje, men mangel på arbeid og økonomiske villfarelser.

      2. tor iver wilhelmsen, du tar helt feil. før det fossile brenselstoffer ble brukt, hadde mer enn 80 prosent av befolkningen jobb innen landbruk. i hver eneste kalorie mat som ligger i hyllene paa butikken er det minst 7 kalorier fossile brenselstoffer.

        hele livsstilen vi har idag er fullstendig umulig aa holde opprett uten fossile brenselstoffer. hele økonomien kollapser, som i hellas aktuelt, selv om dette ikke er pga olje. den største utfordringen blir da aa skaffe mat til alle. aa bo paa byen blir helt haapløst, og akkurat dette ser man i hellas for tiden. kollapser økonomien, har man bedre sjanser aa overleve naar man flytter paa landet, og akkurat dette er trenden i hellas.

  1. Dette er det beste eg har lese på leeenge! Endeleg relasjonell tenking, endeleg eit spørsmålstegn ved ei tenking som er for einsretta. Meir av detta!

  2. hemmelig politi driver drap i Norge.
    Anders Breivik har mer rett enn folk tror.
    her blir folk jaktet på fra statelig hold.
    og de er stygge og skylder på psykiske lidelser som ikke eksisterer.

    takk for alt vondt du gjør mot dette landet. gjør det.

      1. Jo, av og til, din dass. Hva tor du vedkommende mener? Jo, vedkommende mener mer av den ideologiske tenkningen hans enn det som mange anerkjenner hittil. Ikke nødvendigvis å drepe på bestialsk vis unge sosialister som hjenrevaskes av AP-mafiaen.
        Bruk hodet!

  3. Det er vel pa tide a minne om primarnaring vs. industri.
    Primarnaring:
    1. Fiske og fiskeindustri, hvor ogsa oppdrettsnaringen delvis horer heime
    2. Jordbruk og skogsdrift
    3. Gruvedrift av genuine ressurser
    4. Skipsfart – spesielt bygging av skip/bater

    Sekundarnaring:
    a) Shipping og management av skipsfartstjenester
    b) Primar- og sekundar-virksomhet (Industri)
    c) Transport tjenester
    d) Offentlig tjeneste – feil uten ansvar

    Hvis man lar bygd og fiskevar utvikle seg naturlig uten for mye sentral dirrigering fra EU kan det vare positivt for de som bor i Norge.
    Man kan ikke bestandig ernare seg med en arm bundet pa ryggen.
    Hans L. Dragsnes

    1. En nordmann har bedt meg om a uttrykke meg litt krassere nar det gjelder a oppmuntre til «return to the future».
      Jeg forsokte a fokusere pa dette med a skape verdier.
      Der jeg kommer fra forsokte vi a klare oss i en situasjon hvor primarproduksjon var vart mal.
      Dermed sanket vi tank og tare og alle sjo- og pattedyr vi kunne tjene litt pa.
      Hvor mange flere fiskere kunne vi engasjere f.eks. pa Froya?
      Vel, man ma jo kunne drive lovlig. Da ma det altsa en politisk endring til. Myndighetene ma altsa vare enig i at det kan bo noen flere i denne kommunen.
      Hva de skal ernare seg med er ikke vanskelig a tenke seg i en oppdretts og fiskeri-kommune.
      La noen fa anledning til a ta opp traden. Infrastrukturen endres i takt med behovet.
      Tidligere var det en stor skam a bosette seg i byene. jeg skjonner godt arguentasjonen, men jeg er en av dem som har sokt ut av forskjellige grunner. Kanskje var fiske og oppdrett for toft for meg. De som har tjent best har forblitt pa Froya.
      Mange jeg kjenner vil tilbake dersom det «blir arbeid» -det betyr at fiskebaten pa nytt kan vare et alternativ.
      Jeg vet at flinke folk gjor det bra dersom de far lov til a gjore produktivt arbeid.
      Lykke til med tilbakevendingen til distriktene!

  4. Ta dei siste bestefarkronene invister dei og sjå at også desse pengane vert trekte til byens kapitalsenter som alle andre invisteringar. Bygdefolket gløymer at byfolket har utdanning og praksis i å utnytte natur og kapital til sitt eige beste og ikkje til eigaren sitt beste.Eigaren har kunne utdanning i å dyrke naturkapitalen ikkje å utnytte den økonomisk

  5. desentralisering=forurensing
    alt mindre enn feks kristiansund bør rives og igjen overlates til naturen.

    …. skal man bo på bygd bør man betale for det, null mer subsidier til perverse bro/tunell prosjekt eller strøm/kloakk over fjord og fjell.

    go påske

    1. Slike dumme innlegg bør egentlig ikke besvares, fordi de
      blir skrevet av evneveike folk uten samfunnsforståelse.
      Enn av grunnen til at det blir bygd «pervers» infrastruktur på bygdene,
      er for å få nok strøm inn til urbane områder som ikke har ressurser til å produsere kraft.
      Så du vil rive alle tettsteder med et befolkningstall mindre enn 25000.
      Hvilke land tror du at du bor i,USA!!! Mest sannsynlig har du aldri sett et Norgeskart. Fleste steder i Norge har faktisk under 25000 innbyggere.Tror faktisk boligprisene i Oslo blir veldig høye etterhvert da.

      1. til tor iver wilhelsen

        Hva vi skulle gjort om vi ikke subsidierte byene med billig strøm er veldig enkelt. vi ville brukt strømmen til industrien som for eksempel smelteverkene som har blitt lagt ned i tur og orden. vi trenger ikke parasitter som overtar naturressursene våre. mat er dere avhengig av så den delen av varene får vi omsatt uansett. distriktene tjener sine penger på eksport. og er egentlig lite avhengig av byer.
        regionpartiet er nok det eneste partiet for dem som vil ha et levende bygdesamfunn

    2. «vi sibsidierer byene med billig kraft..» det er liksom ikke grenser for hvor tjukk i hue bygdefolk kan være. Særlig eldre ungkarer uten utdannelse. Dete eier ikke kraften. Vannkraften kommer fra fjellene. Fjellene som tilhører hele nasjonen. Kompetansen for å utvinne og bruke denne kommer fra høyt utdannede folk og fra mektige industriherrer som har bidratt til å gjøre norge til et rikt industriland. Alt dette mens dere står å graver i jorda deres – som vi andre subsidierer. Tror dere der ute virkelig at norge hadde vært der vi er idag om alle hadde levd slik som dere? Med å grave i jorda? Hvem skulle subsidiert dere da? Tror dere de godt utdannede gutta i nordsjøen, som vi betaler godt for å hente opp oljen vår henger i boretårnet og vræler om at vi i byene blir subsidiert av «deres» olje? Nei, det skjer ikke fordi de vet at oljen ikke er deres, og de vet at lønna deres blir betalt av andre. Dere bygdetullinger burde vært tvunget til å ta mere utdannelse før vi slapp dere løs på de oversubsidierte traktorene deres som dere høster opp den oversubsidierte maten fra, spm vi er tvunget ril å spise fordi dere slipper konkurranse fra utenlandske bønder med yrkesstolthet. Pengene, makten, kompetansen, utviklingen, forskningen og markedet er i bysentra. Vi trenger ikke sere oversubsidierte bønder. Hvorfor tror dere kvinnfolka rømmer bygdene? Fatter dere ikke at det har noe med dere mannfolka å gjøre? Om vi legger ned bygda vil vi ikke merke det på andre måter enn bedre mat i butikkene fra utlandet og økt vekst i byutviklingen. Vi vil helst slippe å subsidiere dere! Og dere må begynne å behandle de importerte kvinnfolka deres med respekt! Ærlig talt! Ta dere utdannelse!

      1. Ja nå er det ikke mange kommuner som har bønder igjen, og antakeligvis er det de færreste på bygda som noensinne har kjørt traktor.
        Ja det er helt klart industriherrer i kombinasjon med naturressurser som har bygd opp landet. Det er ikke problemet. problemet for bygdenorge er at industriherrene er blitt veldig få. landet lever gammel kortlevd storthet. og det eneste som gir noe særlig med mynt inn i kassen er olje og gass, fiskerier og oppdrett kommunene som ga/gir bort sine naturressurser sitter igjen med smuler mens enkelte bykommuner håver inn avansen som skulle ligget igjen i distriktene. Slik har norge blitt en ren råvareleverandør. og strøm er en råvare. tidligere ble strømmen brukt i store industrikompleks rundt omkring i landet. dette holdt liv i mange bygder. og det skulle bare mangle at man skal kunne ta i bruk sine nære naturressurser. sånn blir det i mindre og mindre grad. smlteovn etter smelteovn stenges ned. papirfabrikkene kollapser i tur og orden. og stakkars REC hadd i nubbsjens å holde hele vikrsomheten i drift. blandt annet pga kraftprisen som inntil begynnelsen av 2000 tallet var lav ikke er det lenger. statkraft hadde før som formål å sikre rimelig og stabil kraft til industri og befolkning. nå er eneste formål å tjene mest mulig.

        I en by bytter du penger det kommer ikke noe inn. inntekten er enten fiktiv eller skriver seg fra andre plasser. bortsett fra de som levere varer og tjenester ut av byen og andre type service bedrifter med kunder utenifra.

      2. Så lenge vi i byene kan kjøpe maten ut av hendene på mennesker andre steder i verden trenger vi jo ikke lokal matforsyning. Å opprettholde en form for matproduksjon må vi gjøre, Det handler om selvforsyningsgrad og sikre kunnskapene, Skrivet ditt vitner om liten forståelse for mekanismer i verden, Norge driver egoistisk i verdenshandelen. En annen ting.. Fjellene er ikke allemannseie. Eiendomsretten er godt befestet i grunnloven og har historie tilbake til Gulatingslovene. Å ta eiendomsretten og råderetten over privat eiendom er ytterste sossialistiske tankegang. Det er mange nasjonalsosialister i dette landet uten at dere skjønner det selv en gang!

        Oljen vi bruker er magasinert solenergi.
        dvs hver og en av oss forbruker tusener av år med magasinert solenergi på ett år! Er det riktig?

        Satt på spissen.
        Det eneste riktige er at arbeidsføre produserer maten på sin egen flekk på jorden å får kjenne hva virkelig ærlig arbeid er.

  6. Her var mange interessante aspekter ved framtidig bosettingsmønster. Du skriver mye om framtidens muligheter og de er viktige. Likevel mener jeg at de viktigste drivkreftene bak hvor folk velger å bo er utelatt:
    – Hvor bor/vil bo den man vil dele livet sammen med; kanskje det betyr flytting?
    – Og den viktigste av alle drivkrefter: markedsmekanismen. Man blir boende der man finner en grei jobb.

    1. Du Paul Arne. Du har ikke særlig med utdannelse eller lest særlig mye?

      Naturressursene i Nrge tilhører ikke de tomskallene som bor like ved. De tilhører nasjonen. Hvor dum er det du egentlig er? Skal ei lita bygd med 300 mennesker få feks milliarder av kr i inntekter fordi det tilfeldigvis er enorme naturressurser der? Din fjomp. Isåfall ville den kommunen i full fart blitt til en stor by veldig veldig fort. Og det er ikke hensiktsmessig å flytte hele byer. Det er lettere å flytte pengene til byen – til folk som kan forvalte de bedre enn en tilfeldig bygdetulling som deg.

      Hva får deg til å tro at det er verdiskapning å skyfle masse penger ut i distriktene? Hvem skal få og forvalte de? Hva skal de brukes til? Det er jo ingen mennesker der. Se på Hammerfest: En død bygd. Ressurser kommer til av geografiske grunner og vips: det blir til en by. Ingen subsidiering der, men markedsøkonomi. Byga bygges som følge av leverandørvirksomhet til ole- og gassindustrien utenfor. Skulle Hammerfest fått alle de pengene selv? Hvordan skal resten av landet fungere da? Skal vi ta skyhøye avgifter for å betjene hammerfest da? Skal vi starte borgerkrig om våre felles naturressurser? Fy faen så dum du er! Det er liksom ikke måte på hvor lite du forstår.

      1. hmm hvor dum jeg er? jeg ligger på mellom 121 og 130 i IQ noe som omtrent 6% av belfokningen gjør. og det er ca 3,2% som ligger på nivåene over. Ja jeg har lest veldig mye. muligens i nærheten av 3000 bøker i klassen murstein. utdannelse har jeg også.

        din antakelse om at byene er naturlige sentre er ikke lengre riktig. resten av landet bør støtte opp om de områdene som gir inntekt til landet. og det betyr vedlikehold og oppgradering av infrastruktur. og det er ikke snakk om å gjøre byene helt strømløse. men å bruke strømmen til å utvikle næring i områdene som må ta til takke med svære demninger og annen naturskade som følget ett kraftverk.

        Ja hammerfest er en gammel by i norsk målestokk og faktisk den første med elektrisk gatebelysning. hammerfest har hatt mye industri opp igjennom årene men mye av den kollapset på 80 tallet med mye av fiskeriene. det er helt klart at hemmerfest hadde stort behov for ett prosjekt som snøhvit. men feilen er at gassen går rett på båt. her kunne man heller bygd ett gasskrafteverk slik at Alcoa kunne bygd det smelteverket de drømmer om i finnmark. og slik kunne ressursene som blir gravd ut av fjellet i sydvaranger bidjovaggi, og snart kvalsund kommet befolkingen til gode i distriktene. men oslopolitikerne driter i det og vil ha penger straks. og derfor blir finnmark en evig råvareleverandør. slik at når gassbrønnen er tom og fjellene hule. så sitter finnmark ribbet igjen. som så mange ganger før. sånn har det vært de siste 500 år, og det vil sannsynligvis ikke forandre seg. tenk om narvik hadde hatt ett enormt smelteverk istedet for å bruke strømmen sin på et sleskt meglerhus som terra. da kunne byen hatt lys i gatelyktene

        du som tydeligvis er bland de 3,2% mere intelligente enn meg. tror du inntekter vokser på trær?

    1. Du paul arne du paul arne. Det er!ikke 3,2%?det er 4,2%. Nok om det. Jeg ønsker ikke å skryte av min iq. På et visst høyere nivå driver vi ikke med slikt. Men vi kan godt sloss om det er veldig viktig for deg å måle dwg med andre. Du bør heller jobbe med de tøvete mindreverdighetskompleksene dine. Du ER verdt noe som menneske selv om du kommer fra Finnmark.. slapp nå litt av. Hadde du vært litt klok så hadde du kanskje kunnet blitt en politiker og lært de du kaller for «oslopolitikere» ett og annet. Men det duger du vel heller ikke til. Fordi det du ikke har skjønt er at disse såkalte oslopolitikerne er en gjeng med tullinger fra bygdenorge. En gjeng med kranglefanter som har slått seg opp på lokalpolitikk fordi de har hatt enorme behov for å få bekreftelse på at de er noe. Dessuten har de store behov for å bestemme overfor andre. Nå ser jeg bort i fra udugelige oslo-jens&co. De er tullebukker som ikke fikk det til andre steder enn i partiet hvor de har klart å åle seg frem med hjelp av: ja nettopp bygdetullinger i partiapparatet. Arbeideklassen har ikke tradisjon for å verken skape eller forvalte verdier. Penger og makt og kunnskapen om det sitter hos oss i borgerskapet og overklassen. Ser du ikke hvor dyktig skipsreder Tschudi er med å forsøke å skape verdier i nord? Han er smart nok til å klø dumme-jonas bak ørene slik at han logrer og spytter inn penger i Tschudi Shipping. Det er måten å gjøre det på. Ikke dele ut penger i øst og vest som en nyrik tulling. Verdier skal tas vare på, vedlikeholdes, utvikles. Det fatter ikke bygdefolk som har ålet seg fram til Stortinget. De har nok med å orientere seg i storbyen. Vi smarte kapitalister selger selvsagt verdiløse finansprodukter til inkompetente kommunefolk, som et stemt inn av «folket». Det er tullingene på gulvet som stemmer inn disse udugelige politikerne. De er ikke et produkt fra Oslo vest hvor jeg kommer i fra. Terrakommuneinnbyggerne får det de stemmer inn, akkurat som folket stemmer inn på stortinget. Finnmark har jo vært svært flink til å tuske til seg penger og rettigheter fra fellesskapet. Der er du i godt selskap. Men verdier evner dere ikke å skape, bare å forbruke dem. Vi som står bak storkapitalen på Oslo vest, det er vi som er fremst på verdiskapning og forvaltning. Men dere tjuvbønder vil ikke ha oss i politikken fordi dere er så misunnelige. Hvor dum kan man være når man setter et SV-kvinnfolk til å være finansminister i verdens rikeste land? Hvorfor flytter alle virkelig nyrike rike til Oslo vest? Fordi det er der mulighetene og menneskene er størst og misunneligheten minst. Tenkt over det neste gang du skal stemme. Da skal du se det blir skapt verdier der det er liv laga. Og at det offentlige forbys å blande seg inn i finansprodukter med skattebetalernes penger (terra). Slipp til de som kan det.

  7. Tv-norge gjorde jo et iherdig forsøk på å åpne øynene til byfolket med «gøy på landet». Jeg var selv deltager og endte opp på landet i noen grad. Men på grunn av at det ikke er fristende jobbtilbud så kommer jeg ikke til å bli. Det er jo slik at når folk har et valg, så velger de beste mulighet.

  8. Jeg flytta langt utpå bygda. Fint og bra det, har tilogmed bredbånd, men det som er ett stort problem, som synes å gjelde de fleste bygder er den elendige veikvaliteten. Her er holdet av veien en parodi på god forvaltning (skogbygda, løten), veiarbeidere totalrenoverer veien annenhvert år, uten å legge asfalt siden kassa da er tom, så er det på’n igjen, og på’n igjen. Politikken i Norge er at man er pro-desentralisering, la bygda leve, etc etc, men uten vei blir det vanskelig å komme seg på jobb.
    Oppsumert: det er veldig fint å bo på bygda, folk hilser og bryr seg kanskje litt mer, mere sladder må man ta med seg, men å bytte bærekuler på bilen 2 ganger i året blir litt kostbart.

    Cato

    Skauen, Løten

  9. Hei!

    Her var det mye fine ord – og fremmedord. Synd artikkelforfatteren ikke evner å skrive klarere. Kompleksene kommer tydelig frem når det brukes en språkdrakt i retning av tunge fag – kun for fagfolk. Og det på et så enkelt emne som selv et barn klarer å gjøre seg forstått på. Tror du utelukker mange lesere/debattanter uten utdannelse fra bygdene med dette.

    Vel vel. vi som kommer fra byene, vi som er moderne, urbane, vant med å håndtere tusenvis av nye impulser kontinuerlig føler fort at verden stopper opp når vi kommer på bygdene.

    Et stort problem er at bygdefolk virker livredde for fremmede mennesker. Straks moderne urbane mennesker kommer til en bygd blir vi møtt av stirrende blikk. De innfødte stivner til og stirrer. Og stirrer. Deretter går praten, telefonene de innfødte seg imellom gløder. Plutselig har de fått noe nytt å snakke om! Noe nytt å se på, noe nytt å følge med på. Når de ser moderne mennesker «live» stirrer og stivner de til slik vi ser apatiske dyr i dyrehagen. Å komme til en bygd og vite at de innfødte ikke gjør annet enn å stirre, følge med, snakke om, sladre om, trekke fra og legge på om deg blir slitsomt i lengden. Særlig fordi det ikke avtar – men eskalerer. Det er ikke måte på hvordan bygdedyret våkner og tar seg til rette. Man føler seg som et offer – selv om man ikke har gjort noe galt, ikke oppført seg rart, ikke sagt noe galt, ikke kledd seg spesielt, eller hatt en merkelig hårfrisyre

    Overvåkningen tar ingen ende – Stasi er rene kosekulturen å regne. Å bli kjent med innfødte på vanlige mellommenneskelige betingelser virker fjernt, nesten umulig. Relasjonskompetanse med fremmede er noe bygdefolk ikke har eller behersker. Man kommer ikke utenom at dere er noen raringer – uansett hvor «urbane» og «kule» dere selv tror dere er fordi dere ser på samme filmer som oss, vet hva som er moderne og trendy gjennom aviser, magasiner, og TV. At dere her og der har fått utsalg som selger «kaffelatte» gjør dere ikke noe mer i stand til å håndtere fremmede mennesker. Dere er og blir mennesker uten kompetanse til å absorbere nye inntrykk og nye mennesker dere ikke kjenner.

    Dersom kommunene i bygdenorge investerte i kurs i relasjonskompetanse, inkludert praksis i byene, foredrag av moderne bymennesker, så vil det kunne være en god begynnelse.

    Vi vil gjerne bli kjent med dere – men dere må først lære dere å forholde dere til fremmede moderne mennesker som kan kunsten i å omgås folk – og lære dere denne. Vi vil gjerne lære bort!

    Et lite råd til: slutt å drive så mye med slarv om fremmede moderne bymennesker og jobb med bygekompleksene deres. Husk at all forandring begynner inne i en selv.

    (Vær snill og evt. kom med saklige tilbakemeldinger på dette innlegget og dropp den evinnelige hetsingen av fremmede byfolk.)

    Lykke til!

    Mvh

    Trond

    Født og oppvokst i by – med ferier og noe botid i noen bygder. (For tiden på en bygd hvor jeg utøver observasjon til en doktoravhandling i sosiologi støttet av kulturrådet)

    1. Vel for det første så er vel byfolk en sammensatt gruppe der mange i utgangspunktet er bygdefolk. Og de klarer seg helt fint i byen. uten noen som helst slags form for trening…
      Når det kommer nye folk til en bygd er det helt naturlig at folk lurer på hvem denne fremmede er. Man kjenner alle men denne karen er ny. Du kommer tydeligvis til kort i en bygd da du forventer å være like personlighetsløs og gjennomsiktig som du vill vært i en by. Veldig mange «byfolk» trives med denne gjennomsiktigheten. og følelsen av å bli del av et mindre samfunn der man faktisk betyr noe. Folk i utkantstrøk reiser mye. Både i eget nærområde og til byer i inn og utland. Og du utviser et veldig snevert syn og mangel på toleranse og kanskje egen manglende evne til å tilpasse deg en annen type samfunn.
      Det er tydelig at kulturrådet kaster bort penger når du har så store problemer med å forstå gruppedynamikken utenfor bykjernen.

      Det er en god ide hvis jobber med bygekompleksene ditt først. Husk at all forandring begynner inne i en selv.

      1. Jada jada, bygdefolk klarer seg i byen, men det tar litt tid å lære kodene og opparbeide relasjonskompetanse. Byfolk er en sammensatt gruppe som du påpeker. Heldigvis. Det som er så håpløst på bygda er at det er en homogen gruppe. Alle sammen stirrer og stirrer. Og slarver og slarver. Forstår at karl arne synes det er et flott trekk, men folk i byen liker å få velge seg et privatliv. Og å velge å ha interaksjon med andre der det er arenaer for det. Å bli overvåket av et offensivt bygdedyr er slitsom når man er av den typen som ønsker å få være i fred når man vil det. Ingen venter at du forstår hva dette dreier seg om selvfølgelig, men kom gjerne med litt mer bygdekompleksoppgulp, mindreverdig som du er. Det er sånne som deg som ikke skjønner hvorfor dørvaktene i byene ikke slipper deg inn på utestedene. Det er fordi du ikke vet å oppføre deg.

        Mvh trond

    2. Saksopplysning: Jeg er bygutt. Oppvokst på Stovner, og deretter innenfor de gamle bygrensene i Bergen sentrum. Bor der fortsatt.

      Forøvrig skremmende at man får finansiert en doktorgrad i sosiologi med ditt ekstremt generaliserende utgangspunkt.

      1. Det er ikke skremmende å få finansiert noe som helst i Norge i dag. Bare se på alle som er i/klistrer seg rundt regjeringen i dag. Se på alle lathanser som er lei av å studere/jobbe -de bare «naver» litt istedet. Det er fantastisk å leve i en oljenasjon som strør om seg med penger som en bygdebeboer i byen. Herlig at vi kan drive med vanvittig sløsing her i landet. Det neste vi bør få til er tunnel til Svalbard, slott til ministrene og gulltraktorer på landet.

  10. Fy faen as!

    «Du måkke tro du er noe bedre enn oss med fremmede mennesker bare fordi du kommer fra hovedstaden ass!»

    Nei, særlig!

    Mvh Trond

  11. Dere eplekjekke innfødte i bygdenorge:

    Dette med subsidiering osv.

    I sverige la de ned bygdene, bygget opp større byer og ble et rikt og moderne industriland. Hadde de ikke gjort det ville fortsatt vært satt langt tilbake.

    Vi i Norge kan opprettholde et bygdenorge fordi vi har råd til det (oljen vet dere).

    Vi MÅ ikke ha bygder. Vi trenger de ikke. De koster bare penger.

    Pengene, makten, kunnskapen, verdiskapningen, utviklingen og forskningen er i byene. Bygdene står stille – de er bare der. Og koster oss andre penger.

    Mvh

    bymenneske

    1. Vi har ikke behov for byer. det er rent sludder at det skjer større verdiskapning i byene(bortsett fra enkelte kystbyer som stavanger,aalesund,hammerfest) I sverige har de atomkraft og kan derfor samle industrien hvor som helst. i norge bruker vi vannkraft. Og den er kun levert fra distriktsnorge.

      1. Pm alle flytter fra byene så raser landet sammen. Om alle flytter fra bygda så skjer det ingen ting. Det som fjøres på den oversusidierte bygda idag kan gjøres på samme måte som vi gjør med ressursene våre i nordsjøen. Med skiftarbeid. Dessuten ville bitikkene kunne solgt kvalitetsprodukter fra utlandet – mat med smak. Bygdene fraflyttes i stort tempo – od det er det mange gode grunner til. Det er klart at å bo på bygda i dag i et verdiløst hus og bli subsidiert for å lage elendig mat gjør noe med selvfølelsen. Vi i byene har mue morro med dere det ute fordi dere insisterer på at vi trenger dere. Fortsett å insistere, så skal vi fortsette å ha det gøy med det. Selv om vi må subsidiere dere. Ingen byer subsidieres skal dete vite. 50% mindre trygdede i Oslo, men det snakker ingen om!

  12. Et bymenneske observerer og er i interaksjon i ulike grader med titusenvis på titusenvis av mennesker gjennom et liv. I tillegg til alle de andre impulsene vi observerer og absorberer hver eneste dag.

    Dette er noe dere på bygda ikke tar del i og utvikler dere av.

    Vi kommer ikke bort fra at det gjør noe med dere.

    Steinar
    (tidligere bygdegutt, nå bymenneske)

  13. Bygdefolk tror at alle andre byfolk er sånn som utflytterne er når de kommer «hjem» på besøk i feriene for å se til familien og «røttene» sine.

    Vi som er ekte byfolk er ikke sånn! Sånne er innflyttere, og vi liker de ikke alltid vi heller!

  14. Folk på bygda kan og forstår mindre enn mennesker i byen (i gjenomsnitt) enten man vil eller ikke.

    Fordi de eksponeres for mindre. Oftere er de tjukkere i hue.

    Flere som er tjukk i hue og kunnskapsløs på bygda enn i byen.

    Vi byfolk kan bare selge våre dyre boliger og flytte til store hus på bygda, kjøpe fine biler, innbo og løsøre og leve som grever.

    Dere på bygda kan ikke gjøre det samme fordi dere ikke har de samme «økonomiske friheter» som oss. Dere er økonomisk bundet. Dere har mindre formue enn oss.

    Vi kan velge – det kan ikke dere! HAHA!

    Fattigfolk på byga! Det er fattig-norge det!

    Haha – lættis!

    1. ditt innlegg demonstrerer at du helt tydelig ligger under snittet for både by og bygd. Dette er tydelig når du ikke behersker rettskrivning. og når det gjelder økonomisk frihet så har vi mye mere av det på bygda enn det du kan forestille deg. jeg kan bruke og bruker glatt en plass mellom 100.000 og 150.000 på å reise rundt i verden hvert eneste år. jeg har to flotte biler, og et lite hus på 190m3 og langt under millionen i huslån. kort og godt kan man si jeg lever som en greve. hvis formue er bundet opp i eiendom så er den ganske lite verdt i det daglige liv.
      Og hver gang jeg er på bytur så er det jeg som kan sølke om meg med penger. Fordi byfolkene bruker alt på å betjene dyre lån…. på små leilighete og hybler. På den positive siden så har dere mindre gress å klippe, mindre jordbær å plukke, mindre veranda å måke, og mindre hus å holde rent og ryddig

      1. Som thomas giertsen sa: det er ikke noe vits i turnere med stand-up show på landet fordi de eier ikke humor eller skjønner noen ting. Bygdedyret ler ikke – det stirrer. Og stirrer.

      2. Hva hjelper det å reise verden rundt og strø om seg med penger når ingen gidder å snakke med deg fordi du bare er slitsom som prøver å kompensere for mindreverdighetskompleksene dine? Og når du får høy nok promille og blir avvist for ‘nte gang så skal du på død og liv sloss? Med alle de harry unkarsvennene dine i ryggen? Ikke kan dere sloss heller, dere klorer som kattunger og griner som jentunger. Nei, takke meg til folk som vet å oppføre seg blant fremmede og vet hvordan det gjøres. Herregud!

  15. Att: Paul Arne

    Har noen tråkket på dine ømme tær?

    Du er jo så til de grader fornærmet!

    Tror du virkelig på deg selv om at vi som bor på bygda er så mye bedre mennesker, har så mye bedre økonomi, og at det er så mye bedre i bygdenorge enn i byene?

    Har du noen venner der du bor?

    Det er alt det fjaset du klarer å gulpe opp som gjør at mange byfolk har fordommer mot bygda og oss som bor her.

    Jeg er helt sikker på at det ene er hverken bedre eller dårligere enn det andre – vi er gjensidig avhengige av hverandre.

    Dersom vi skal klare å styrke distriktsnorge så må jo noen flytte hit. Hvem skal så det være?

    Det er sånne som deg (by-)folk er redd for å få som nabo!

    Burde vi starte borgerkrig mellom by og bygd?

    (PS! Vannkraft er ikke levert fra distriktsnorge. Den er levert fra fjellene pga. tyngdekraften.)

    Skjerpings!

    1. kan starte med å besvare dine første spørsmål og det er nei, ingen tråkker meg på tærne.
      og jeg er ikke fornærmet. jeg er bare ikke av typen som sitter med hatten i hånda å beklager seg over sin tilværelse.
      økonomien blandt arbeidstakere på bygda er bedre enn for den vanlige lønnsmottaker i en by. det sier seg selv når husleien er veldig mye lavere.jeg har ikke sagt at bygdefolk er bedre på noen måte. og jeg har bodd mye av livet i byen og savner det svært lite. Og til trond, du vil kansje være overrassket over hvor lite folk egentlig bryr seg om hva du foretar deg. Mulig du blir fornærmet når du finner ut at mesteparten av det bygdedyret du snakker om kun befinner ser i ditt eget hode.

      har plenty med venner forresten, takk som spør.

      har ingen fordommer mot verken kvinner, barn, utlendinger, eller byfolk. Men har ingen problemer med å forlange å få tilbake noe for alle pengene som har blitt spyttet inn i byene.

      problemet er det at man er avhengig av arbied uansett hvor man bor. og problemet er at industrien i mange småkommuner dør. på f.eks finnmarkskysten er det veldig få fiskere igjen etter at den kystnære flåten ble regulert bort på slutten av 80 tallet. og eierskapet til ressursene ligger nå i hendene til store trålrederier som ikke har noen tilknytning til de samfunnene som er avhengige av denne ressursen for å overleve. Ergo er mange av disse bygdene dødsdømte. selv om de har ett kraftverk som produserer for hundrevis av millioner. denne kraften sendes ut uraffinert og pengene forsvinner in i diverse kraftlag dær hovedeierskapet sitter i de større bykommunene. hadde denne kraften vært brukt på plassen så kunne f.eks langfjordhamn hatt ett stort smelteverk. men nå vil kraften fra denne plassen bli omsatt av den store eieren i nabokommunen og inntekten falle dit.. og de siste som bodde på denne plassen er flyttet.
      slike ting gjør at den største eksportartikkel fra bygdene er folk. og det er bevist gang på gang at hvis det kommer industri til bygdene så blomstrer de igjen. men det forutsetter at det enda finnes ett samfunn igjen i disse bygdene.
      Og fjellene og vassdragene ligger ikke i byen……

      ja nå som forsvaret er lagt ned kunne det blitt en interessant borgerkrig dær vi kastet stein etter vi gikk fri for ammunisjon første dagen

      og til troll jeg drikker veldig sjeldent. og er veldig lite harry av meg. harryturer til sverige er mere ett østlandsfenomen. prostitusjon er også et byfenomen

      1. Paul Arne:

        Hva vil skje dersom den bitte lille bygda di får masse ressurser og utvikler seg slik du drømmer om? Jo, det vil vokse frem en by! Men du liker jo ikke byer, så da må vel du flytte etterhvert.

        Det er ikke hold i mye av det du lirer ut av deg. Mange steder langs kysten vil ikke folk jobbe i fiskeforedlingsindustrien. Dt er ikke fint nok! Derimot gidder feks tamiler og andre ikke-nordmenn å ta disse jobbene. Så skyld ikke på politikken. Du er vel en av disse giddalause nordmennene som ikke vil ta de jobbene som fins, de er ikke bra nok for deg? Du må vel på død og liv få masse ressurser som du maser om slik at du kan karre til deg en spennende og godt betalt jobb (som du ikke er kvalifisert for å utøve). Tufs!

        Er det ikke liv laga å bo et sted, så er det ikke liv laga! Sånn er virkeligheten. Hvorfor er dette så vanskelg å begripe? Mener du i ramme alvor at hele Norge skal stå på pinne fordi du og deg på død og liv SKAL bo akkurat der du bor?

        Fy faen så frekk du er!

        Flytt dithen arbeidsplassene er og oppfør deg som et anstendig menneske!

        Oss flesteparten i landet, vi som trkker lasset, i samme retning, vi er så dritt lei av sånne bygdeeinstøinger som deg som ikke gjør annet enn å syte og klage og mene at alle nasjonale rikdommer skal tilfalle din grådige lomme! Hva gjør deg så himla spesiell annet enn at du bor på akkurat den lille skitne jordflekken du bor på? Hadde du bodd 500 km unna, eller midt i en by, hadde du ment akkurat det samme: meg meg meg meg – min lomme min lomme min lomme. Hva med andre? Din egoistiske, grådige, ensomme, oversubsidierte tulling!

  16. Hvorfor er det så lett å provosere de folka på bygda?

    Er folka der ute så touchy?

    Kanskje de har ett og annet å lære av urbane mennesker så det ikke blir borgerkrig.

    Du rike, lykkelige Kai Arne: Get over it!

  17. Hvorfor er det mange flere mennesker som flytter til byene og blir der – og ikke omvendt?

    Hvorfor flytter så mange flere damer til byene og blir der?

    Er mannfolka i byene bedre (i senga) enn mannfolka på bygda?

    Tror det! Statistikken sier så.

    1. Hanne. Jeg kommer fra et lite sted fra kysten. alle vi jentene på min alder flyttet til byene. Det er ikke slik at vi ikke flyttet tilbake bare fordi det ikke er jobb der. Vi vil rett og slett ikke tilbake til det gammeldagse mannsveldet. Mannfolkene som forblir der utvikler seg for sakte. De lever fortsatt på 50-tallet og mener at vi amene skal holde oss hjemme og være hushjelp, kokk og hore. Det er ikke akkurat så mange moderne menn mange steder på bygda. De er storforlangende og kontrollerende. de damene som ble igjen virker ganske ulykkelige, de gir ihvertfall inntrykk av det. Mennene deres krever full oppvartning, og ting de selv ønsker som å reise, pusse opp hus, drive med interiør osv. sier de bare er undøvendig tull, så de får de ikke lov til. Så da sitter de der da. Etter å ha vasket opp etter middagen de har laget og klærne de har vasket, og drømmer seg bort i interiør- og reisemagasiner. Dette mens mennene deres bruker tusenvis på tusenvis av kroner på bil, jakt og friluftsutstyr. Og ikke minst verktøy! verktøy er religion for dem. alt kvinner er opptatt av er tøv som de sier. Ikke rart de er ulykkelige når de føler seg så kontrollert. Om de vil reise på helgetur med veninner så får de ikke lov. Mannfolka er sykelig sjalue og nekter dem det fordi de sier de bare er utro, og dessuten er det tøv å bruke oenger på!

      Rart jenter ikke flytter tilbake?

  18. TIL SALGS/BYTTE

    Pent brukt thaihore selges til bygdekar. Bra matlaging, vasking m.m.

    Tar evt. flatskjerm i bytte (minimum 42″).

    ref. Leif-Arne

  19. Dere byfolk kommer til oss å trur dere er no! og det er dere faen meg ikke! Ække verdt 5 flate øre! Dere er noen jævle homo-sopere hele gjengen! Sminke bruker dere også! og glorete klokker og hårsjelé! ikke rart dere får juling når dere kommer hit i de luxusbilene deres og trur dere er no! De damene dere trur dere stjæler er di damene vi ikke vil ha skarru vite!

    Fuck dere!

  20. Jeg forstår ikke den aggresjonen og det åpenbare ønsket om en polarisering mellom bygd/by som kommentarene mange av dere kommer med spiller opp til. Vi kommer til å ha bygder i en eller annen form i fremtiden også, men mesteparten kommer til å bo i byer. Hvis man blir 9 milliarder mennesker i 2050, må forståelsen mellom de matproduserende regionene (bygdene) og byene være av en annen karakter enn oppgulpet som jeg leser her. Forøvrig er det en bra blogg WaagenNielsen.

    1. Enig med deg i mye av dette. Det som bli håpløst er når matprodusentene (bønder/bygder) ikke tror man trenger byer. De glemmer hvem som blir tvunget til å kjøpe, subsidiere og spise de fæle matproduktene de produserer. De eier ikke yrkesstolhet eller selvrespekt ut i fra smaken på de subsidierte produktene å dømme. Tenk om vi skulle vært like dårlige fagfolk i byene? Hvordan skulle det gått med landet vårt da? Takke meg til utenlandske bønder med yrkesstolhet basert på egne produkter!

      1. Hei mr sub subsidier.
        Eg har eit par spørsmål til deg, og vær vennlig å svar meg saklig.

        Eg er bonde og leverer sjølvsagt av den grunn både meieri varer, kjøtt og diverse grønnsaker.
        Eg blir sjølvsagt litt oppgitt av di holdning til norske matprodusentar, for eg er genuint opptatt av å produsere skikkelig mat til forbrukarane. Og det trur eg og at eg gjer, ta feks forskjellen i smak på norske og utenlandske gulerøtter, eller jordbær for den saks skyld.
        Norske poteter er kjent i heile europa for å være særs gode, jordbæra våre og.
        Kjøttet vårt har eg lite å samanligne med, men om du har noken eksempel på at våre produkt er av langt dårligare kvalitet enn andre plassar so vil eg gjerne vite om det, kansje vi har noko å lære?
        Men eg tenker at ofte bir kritikken på produkta rette mot feil ledd i matproduksjonen. For det er ikkje hjelp i å levere prima vare dersom vidareforedlinga ødelegger kvaliteten. Når det gjeld subsidiering so er eg heilt enig i at dette bør gjerast noko med, det burde heller være meir å hente for dei som virkelig ønskar å levere kvalitet. Det bør heller leggast om slik at kvar produsent får rett betaling for produktet han/ho leverer. Men, det er faktisk By politikarar som har laga eit regelverk som er slik at det er nesten umulig for ein bonde å stå for ein ei heilt produksjonslinje og levere eit ferdig foredla produkt. Dermed er vi tvungne til å levere våre råvarer til Gilde, Nortura, Skjeggerød. Og der får vi samme prisen pr kilo i dag som i 1996, ca 35 kroner. Altso halvparten av det ein kilo kjøttdeig kostar.
        Igjen vil eg be deg om å gi meg eit saklig svar,
        I tillegg til å være bonde Jobbar eg som ingeniør i Aker og har budd fleire år i utlandet i forbindelse med prosjekt, så eg har sett korleis verden ser ut utanfor bygdeporten, og eg har høgskuleutdanning slik veldig mange andre bønder og har.

  21. Enig med Roar Svenning

    «vi kommer til å ha bygder i en eller annen form i fremtiden også,..»

    Vi bare må akseptere det, lære å leve med bygda og de rare folka der. Så lenge de bor der så gjør det jo tross alt ikke så mye.

    Når de kommer på ferien til byen og skal leke stor mann og søler om seg med penger for å bevise at de ikke har mindreverdighetskomplekser (sikker ikke!), så er jo det bare god underholdning!

    1. Du BONDE

      Jeg skal prøve å svare litt på spørsmålene du slenger ut:

      Når det kommer til de gode jordbærene du skryter på deg å lage fordi du er en så helt enestående fantastisk dyktig bonde, så er det fullstendig feil at det er ditt verk. Det er EN eneste god grunn til at jordbærene vi har er så fantastiske her i Norge, og det er på grunn av klimaet. Og klimaet er ikke noe norske bønder lager. klimaet er som det er uavhengig av deg og andre bønders (in-)kompetanse.

      Dessuten plukker ikke dere norske late bønder disse bærene selv. Dere er så late og grådige at dere leier inn svart arbeidskraft for lommerusk fra Polen, Vietnam, you name it, for å pukke disse opp fra jorda. Dere eier ikke skam, skattemoral, arbeidsmoral eller respekt for fattige mennesker. Deretter sleger dere bærene til skyhøye priser til oss som bor i byene og betaler skatt og subsidierer dere ellers.

      Når det gjelder andre mange andre matprodukter fra jorda så er disse gode fordi vi har et enestående jordsmonn og klima her i landet. Og det skyldes ikke bøndene.

      Når det kommer til kjøtt/kylling så er det vel bare svenskene som er like elendige på kvaliteten. Å spise det sinnsykt dyre oversubsidierte kjøttet dyra dine gir av seg er en tragedie. Og ikke en gang dyra dine gidder du å stelle selv. Neida, dere leier inn svart arbeidskraft fra øst-europa, feks kriminelle fra Lihtauen som i rykk og napp blir oppsøkt av ansdre kriminelle og bnaket opp, byndet og hengt opp-ned. Og det merker dere bare frodi kyra deres rauter fordi de ikke får maten sin i tide. Dere klarer pinadø ikke ta arbeidsgiver ansvar en gang. De dere leier inn og hunder med jobber for lommerusk og regne. Hvorpå slektingene deres bruker tida på å stjele land og strand rundt fordi dere bønder har vist dem hvor naive vi nordmenn er.

      Reis til Italia og smak på «spekeskine» der, så skal du få smake hva som er mulig (serrano-skinke heter det. Reis til Spania og smak på spekeskinke der (pata-negro heter det. Der nede steller de (selv) med dyra sine, og de beabeider produktene på en skikkelig måte. Tror du virkelig du kan komme med en norsk spekeskinke og tro at en italiener eller spanjol vil synes den er god? Han vil tro det er noe feil med den eller at du prøver å fornærme han eller at norske bønder og forbrukere er helt bak mål.

      Hele den foredlingslinjen du syter og klager, som du mener ødelegger den fantastiske maten du lager, den er tyrt av deg og dine bonde- og landbrukskolegaer. Dere eier ikke yrkesstolthet. At dere ikke er flaue!

      Det eneste dere gjør er å eie en gård. Ha et godt klima og jordsmonn. Og får masse masse subsidier, og så leier dere inn svart arbeidskraft for småpenger, og så er dere faen meg frekk nok til å skylde på andre!

      Er det vi akademikere i Oslo som skal over styringen til landbruket? Jeg kan gjerne gjøre det for å lage god matproduksjon i Norge, men det vil dere ALDRI akseptere. For da må dere gi fra dere makt og monopol og konkurrere. Og jobbe. Og det er dere ikke interessert i. Det er deres ansvar å lage gode matprodukter. Et ansvar dere ikke tar! Det er en grunn til at folk ser ned på bønder.

      Fy faen så fantastisk fjerne dere er! At dere ikke skjemmes! Eier dere ikke skamvett?

      Du mener virkelig på alvor det du utbasunerer. For oss resten av befolkningen fremstår det hele utrolig. Men dere har så sinnsykt mye makt som dere aldri er villig til å gi fra dere.

      Yrkesstolthet? Ha!

      Stikkord. jordsmonn, klima, svart arbeidskraft, latskap, monopol, ingen arbeidsstolthet, skylde på alle andre.

      1. Takk for saklig svar:)
        For å få det på det reine, eg har til dags dato aldri leigd inn utenlandsk arbeidskraft, men forøvrig ser eg ikkje noke verre i det enn at oslofolk brukar dei same folka til å pusse opp husa sine, og dei er nok ikkje mindre kriminelle dei heller skal du sjå.
        Dei sinnsvakt oversubsidierte dyra mine dei beitar i det samme fantastiske jordsmonnet som jorbæra og potetene mine veks i. Og dette jordsmonnet har forøvrig komt heilt av seg sjøl akkurat sånn som du seier, vi har på ingen måte lagt ned eit einaste håndatak for at jorda skal bli fruktbar, nei nei nei, det har skjedd heilt av seg sjølv. Og jordbæra mine dei sprett opp heilt uten at eg treng å tenke på dei i heiletatt, kun fordi jordsmonnet er so fantastisk.
        Eg har budd i Italia, eg har budd i spania, og for all del dei har god spekeskinke sånn klara vi ikkje å produsere her i norge. Men det er ikkje eg som produserer den skinka. Og det er ikkje Gilde eller Tine eller nokon av dei andre matprodusentane som laga direktivet som fører til at ikkje eg kan produsere spekeskinke og selge den direkte.
        Det er det akademikere i Oslo som har gjort.. For meg er det nesten litt trist at så uten sidestykke bunnløst uvitande personar som deg i heiletatt uttaler seg om det norsk landbruk og verdiane som blir skapt her.
        På vestlandet er verdiskapning når ein faktisk skaper noko, ikkje papirflytting.
        Og eg skulle gjerne likt å sjå ein gjeng med akademikarar drive norsk landbruk med større profitt, haha den var god… Men du er herved invitert til å komme med det du har av kompetanse innan landbruk. Om du vil dele det med meg slik at eg kan sleppe å ha 2 jobbar for å brødfø familien min så blir eg glad..

  22. Takk for at dere bidrar med ris og ros. En del av disse kommentarene er jo gnistrende eksempler på «bygd vs by»-tenkning med tilhørende bokholderi-retorikk og fordommer. Sånn sett bekrefter diskusjonstråden hovedpoenget i bloggen. Keep ’em coming!

    1. Merkelig greier dette med by/bygd. Bygdefolk blir dritfornærmet, frampå og «veldig analytiske»! Haha

      Vi i byen bryr oss jo ikke filla om disse bygdisene. Vi ler så vi griner, og etterpå går vi en tur i byen i det fine vårværet og ser på de uendelig mange fine damene som passerer oss der vi sitter i vårsola.

      Lykke til med våronna og penger på bok!

      Hahaha – dere er noe for dere selv, det er sikkert og visst!

      1. Du bondetamp

        Om naboen banker unga sine så betyr ikke det at det er greit at du også gjør det. Om byfolk bruker sin nettolønn til svart arbeid så betyr ikke det at det er greit at du og din kolleger leier svart arbeid til å gjøre jobbeb deres. Disse byfolka jobber likefullt i motsetning til dere. Du MÅ ikke ha to jobber for å brødfø familien. Du tar to jobber fordi du vil. Når du har arvet et gjeldfritt gårdsbruk så skal du kunne brødfø familien din som alle andre med en alminnelig lønn fra en jobb. Om det er så himla jævlig å drive gårdsbruk så er det ingen som tvinger deg til å fortsette. Selg det eller lei det ut. At ikke klima og jordsmonn er det som teller uavhengig av din inkompetanse er jo bare visvas. Prøv å driv gårdsbruk i sør-europeisk klima. Det ville du aldri fått til. Hvis du er så dum at du tror det er norske bønders genialitet og utenlandske bønders dumskap som ligger til grunn for gode norske bønder, ja da er det ikke rart du knapt klarer å fø familien din selv med to jobber. Om du fikk ti mill i morgen ville du nok vært blakk før jul så noldus som du er. Hvorfor gidder ikke norske bønder å stelle sauene sine? Å la de bli jaktet på av ulv og bjørn med holdningen: «jaja, er det så farlig? Får jo igjen på forsikringen vet du» Utenlandske bønder ville gitt norske bønder juling for mindre dyremishandling enn det. Hvorfor er norskt rødt fe så elendig? Eller er det nå plutselig jordsmonnet igjen det da? Du har aldri vært i Spania eller Italia. Osåfall var du så full at du ikke fikk med deg noen ting. Og skjemte ut oss andre sofistikerte nordmenn

    2. Det er vel ikke akkurat bare fordommer som kommer frem her selv om det er mange av dem også. Bokholderiretorikk er også retorikk.

      Koselig at du tar initiativ til diskusjon om bygdepolitikk (som om vi trenger en), men at du sitter på din høye gyngehest og mener man bør urbanisere bygdenorge, og at du har svarene på det blir litt for klamt.

      Her lukter det «urban mann-skal redde bygda for å dyrke egen CV- pga. karriere i partpolitikk/offentlig sektor». Det er vel ikke så veldig langt unna virkeligheten? Men jeg kan jo ta feil..

      Byga fraflyttes fordi den ikke trengs. Det kommer ikke arbeidsplasser på bygda fordi nesten ingen vil bo der. Dette er prisen vi må betale for å leve i et fritt og moderne velstandssamfunn.

      Hver eneste gang mydighetene vil etablere offentlige arbeidsplasser så blir det ramaskrik. Av samme grunn blir det heller ingen private arbeidsplasser.

      Se på resten av verden. Den moderne verden trekker til byene – det er der folk vil leve. At mange svarer på spørreundersøkelse at de kunne tenke seg å bo på bygda skyldes en vag romantisk drøm om å drive på «eget småbruk». Virkeligheten er ikke slik.

      Ser at enkelte raringer tror de eier naturressursene fordi de tilfeldigvis bor i nærheten av dem. Slik er det ikke. Jeg eier ikke pensjonsfondet selv om det ikke ligger så langt unna der jeg bor. Vi kan utnytte ressursene i utkantnorge på samme måte som i nordsjøen med skiftarbeid. Det ville spart samfunnet for enorme summer som vi i dag bruker på å holde bygda kunstig i live fordi enkelte raringer på død og liv bo der – som er frekk/dum nok til å påstå at verden går under uten dem.

    1. Fantastisk artikkel. En viktig ting som ikke er tema er dette problemet med innavl på bygdenorge. Vi burde i første omgang forby fettere og kusiner å ligge med hverandre. Når de ikke selv skjønner at slikt svineri er skadelig og forferdelig galt så burde vi i det minste ta det ansvaret for dem ved å forby dette svineriet av en grumsete sexukultur på bygdene. Bare det at de tenner på hverandre kvalifiserer jo til å være behandlingstrengende. Incest Kalles det i byene.

  23. Det er vel å ta i litt mye at det urbaniseres på bygda bare fordi de har fått flere tv-kanaler (parabol) og internett, og dermed vet mer om hva som skjer i andre deler av verden enn bare hva de får vite på butikken? Nei, dette blir i drøyeste laget. TV og internett er og blir noe som foregår på en skjerm.

    1. Hvorfor det ikke er arbeidsplasser på bygda er fordi ingen vil bo der. Hvorfor skal vi på død og liv ha en politikk for å få folk til å bo steder ingen vil leve?

      Er det ikke nok med å subsidiere de som er igjen på byga som vi gjør idag? Om et par generasjoner er de borte de også. La folkets ønsker og frihet styre. I verste fall kan vi tvinge nye landsmenn til å bo der ute (men da flytter de nok ril hjemlandet igjen, forståelig nok). Bygda trenger utdannelse. Subsidier, tuneller og trygd får de allerede. På tide å kreve noe tilbake!!! Asosiale bondejævler!

  24. Nå er det ikke slik at bygdefolk bor eller gjør noe annerledes enn folk i by. og fakta er at folk flytter ikke hvis de har jobb. og de flytter hjem igjen om bygda igjen får arbeidsplasser. men slik det er for mange småsamfunn i dag, så forsvinner arbiedsplasser og arbeidsstokken blir nødt til å røre på seg og det blir kun de eldre og uføre igjen. Jeg kommer fra en kommune med som som i år 1999 hadde ca 17-1800 innbyggere. og på fire år forsvant godt over hundre industriarbeidsplasser. det er helt klart at dette satte en god del av arbidsstokken på flyttefot. og nå er det vel rundt 1000 innbyggere i kommunen. det er slike ting som gjør at folk flytter fra bygdene. det er ikke vanskeligere enn som så

    1. Nemlig.

      Skal vi da finne på noen liksom-produkter å lage bare for å holde på disse 100 arbeidsplassene på dette stedet eller skal vi forholde oss til virkeligheten og stikke fingern i jorda og akseptere at det ikke lenger var liv laga?

      Det er grenser for hvor mye folk i urbane strøk kan subsidiere småsamfunn. På ett eller annet tidspunkt vil et slikt samfunn rakne.

      Det er 50% færre trygdede i Oslo kommune enn ellers i landet. Men det snakker man ikke om.

      1. joda det var liv laga, men den godeste svein ludviksen syntes det var bedre om ressursenes eiere var store trålrederier, som ikke trengte å forholde seg til leveringsplikt. en tradisjon som kommer fra når arbeiderpartiet regulert bort de fleste kystfiskerne på 80 tallet.
        klart det er færre trygdede i områder med mange statlig subsidierte arbeidsplasser. det sier seg selv. de finnes ikke i distriktene

      2. Hvorfor slapp disse dumme bøndene, fiskerne og arbeiderne arbeiderpartiet løs på fiskeriene? Snakk om å skyte seg selv i godfoten.

        Egil, oslo

  25. —————————————————————————————————————————-
    Paul Arne – Hvor Dum Er Du???
    april 9, 2012 kl. 3:24 pm #
    Paul Arne:

    Hva vil skje dersom den bitte lille bygda di får masse ressurser og utvikler seg slik du drømmer om? Jo, det vil vokse frem en by! Men du liker jo ikke byer, så da må vel du flytte etterhvert.

    Det er ikke hold i mye av det du lirer ut av deg. Mange steder langs kysten vil ikke folk jobbe i fiskeforedlingsindustrien. Dt er ikke fint nok! Derimot gidder feks tamiler og andre ikke-nordmenn å ta disse jobbene. Så skyld ikke på politikken. Du er vel en av disse giddalause nordmennene som ikke vil ta de jobbene som fins, de er ikke bra nok for deg? Du må vel på død og liv få masse ressurser som du maser om slik at du kan karre til deg en spennende og godt betalt jobb (som du ikke er kvalifisert for å utøve). Tufs!

    Er det ikke liv laga å bo et sted, så er det ikke liv laga! Sånn er virkeligheten. Hvorfor er dette så vanskelg å begripe? Mener du i ramme alvor at hele Norge skal stå på pinne fordi du og deg på død og liv SKAL bo akkurat der du bor?

    Fy faen så frekk du er!

    Flytt dithen arbeidsplassene er og oppfør deg som et anstendig menneske!

    Oss flesteparten i landet, vi som trkker lasset, i samme retning, vi er så dritt lei av sånne bygdeeinstøinger som deg som ikke gjør annet enn å syte og klage og mene at alle nasjonale rikdommer skal tilfalle din grådige lomme! Hva gjør deg så himla spesiell annet enn at du bor på akkurat den lille skitne jordflekken du bor på? Hadde du bodd 500 km unna, eller midt i en by, hadde du ment akkurat det samme: meg meg meg meg – min lomme min lomme min lomme. Hva med andre? Din egoistiske, grådige, ensomme, oversubsidierte tulling!
    —————————————————————————————————————————-

    Bygda dær jeg bor har masse ressurser og mange gode, godt betalte arbeidsplasser. bygda vokser, men ikke eksplosivt. dett fordi man må ty til utenlandske fremmedarbeidere som jeg forøvrig mener burde blitt tilbudt norsk pass for sin innsats for å holde industrien i gang.
    folk fra bygda kan jobbe i fiskeindustri, og det gjør de gjerne fra de begynne på ungdomsskolen(tungeskjæring slike at de kan betale førerkort og bil kontant på 18 års dagen). problemet er når industrien forsvant er det ikke bare å bygge den opp igjen. fordi arbeidsstokken må flytte på seg etter dær det er arbeid.
    Jeg har ingen problemer med å ta i arbeid. og har jobbet siden jeg var 17 og tatt min utdannelse på siden av jobb(desentralisert utdanning er en sykt god ide).
    Står du godt på kan du greit få akkorden opp over 300,- i timen bare for å sløye torsk.

    Men jeg kommer fra en bygd som ble systematisk bygget ned ved bortregulering av fiskeflåten, og lettlurte kommune og fylkespolitikere. en kommune som ligger rett i fiskefeltet men som ikke har noen rett til å ta opp fisken. her ligger også ett av problemene. jeg mener kommuner som dette bør ha retten til å kreve å få bruke ressurser som jeg ser på som en rettighet for disse samfunnene.
    det som virkelig er subsidiering er f.eks byer som tromsø. dær all industri har blitt lagt ned de siste 10 år og nå lever på handouts fra resten av distriktet og staten. forøvrig det samme som oslo

    1. Er det rart dette landet går til helvete når man ser og hører hvor mye dumskap det er på bygda? Det er disse menneskene som stemmer frem disse udugelige politikerne til oslo og stortinget. Hadde oslofolk fått vestemme hadde vi hatt høyreregjering som kunne forvaltet og skapt verdier. Kunnskap som er fraværende på bygda. Og ja huff! Folk med utdannelse det er noe skit!

  26. Jeg hater folk fra byga. Ikke uten grunn. De bare stirrer. Og stirrer. Og slarver. Og slarver.

    Dessuten er de fulle av fremmedhat og mindreverdighetskomplekser. Får de noe kritikk så farer de opp og skal på død og liv rakke ned på alle andre som ikke bor på bygda. De tror verden går under dersom de ikke bor akkurat der de bor. De tror at hele verden er avhengig av de.

    Vi moderne mennesker som har finere jobber, mere kunnskap, og er mye bedre mennesker, vi hadde glat solgt våre små leilgheter, bygget stort palass og kjøpt fire biler på ei lita bygd dersom vi hadde funnet det atraktivt. Men det er det ikke. Frodi vi vet hva slags naboer vi får og hvilke type folk som bor der. Det er taperne i samfunnet. De som snylter på resten. De som tror de eier landet fordi de bor i nærheten av fjell, gårder og nordsjøen.

    Det er en grunn til at vi byfolk mer enn gjerne betaler «litt» og tilrettelegger politiken slik at dere kan klamre dere fast i jordlappene og knaustene deres. Det er for å slippe å få dere inn til byene. Dere er noen Navere hele gjengen. Og dere som er bygdas konger dere er subsidiesnyltere. på toppen av det hele leier dere inn billig svart utenlands arbeidskraft fordi dere ikke gidder å jobbe selv, og så har dere noen å herse med fordi dere føler dere så underlegne oss som driver landet.

    Er det rart det er få som flytter på landet+

      1. Ja jøss! Byen går under og bygda blir rik!! Men hvem skal gjøre bygda rik? Da må det hentes inn (ut) kompetente folk fra byene. Reindriftssamer, bønder og trygdede får ikke gjort noe på egenhånd annet enn å syte og klage. Da skal man se skrytet svinner hen!! Hahaha – dumme dumme bygdefolk! Terrakunder! Haha

    1. tror ikke du skal snakke for høyt om fremmedfrykt. du demonstrerer det ganske tydelig.

      du påstår du er et bedre menneske, med finere jobb og mere kunnskap. men du demonstrerer ingen av delene. tvert om eller har stripa enda ikke sluppet taket siden lørdagskvelden

  27. Vi byfolk vil opprettholde litt av bygdenorge så vi har noe å flire av når vi kjører forbi. Dere dumme dumme bønder som tror vi smiler til dere. Vi smiler av dere!

      1. Eg trur kona til Paul Arne har vore utro slik han bær seg framåt med slik agressiv framferd. Paul Arne: det e ikkje debattantanes skuld at dykk ikkje held styr på kjerringa dykkar!

  28. God (om enn noe langt, sprikende og delvis uklart) blogginnlegg.
    Noen korte tanker:
    Uka før påske hørte jeg et foredrag om Olav Thons utvikling av Flå. Ganske interessant. Men der stod trafikkgrunnlag og infrastruktur i sentrum som suksessfaktor. Samt at «reiseliv og opplevelsesproduksjon er det eneste svaret». -Likevel, måten de har jobbet planmessig og strategisk er imponerende.
    Men slik jeg leser deg er et hovedpoeng hvordan by og bygd kan gjøre hverandre sterkere. Det er en god tanke og forøvrig typisk deg på ditt beste. Men så avslutter du med at konseptet for fremtidens byer utvikles i bygda. Det tror jeg det alltid har gjort. Byene kommer fra bygda. Byene er bare en samling bygder, som dere har gjenoppdaget på Landås. Byene lever og fungerer i beste velgående. Jeg tror heller at fremtidens bygder vil fortsette å minske eller utvikle seg til regionsklynger. Men jeg tror at mulig suksess ikke bare handler om identitet og tydelige konsepter. Jeg tror de like mye må finne inspirasjon til suksessformelen sin i byene og gjennom økt bruk av internett. (-Ja, bygdefolk generelt må komme seg mer på nett). Til inspirasjon for fremtidens bygder vil jeg anbefale tanker som i Edward Glaesers bok «Triumph of the City: https://kindle.amazon.com/work/triumph-city-invention-healthier-ebook/B00403D7E4/B0049U4HTW

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s