Den smidige staten

Det er på tide å ta et oppgjør med avmakt, endringsvegring og inkompetent toppstyring i offentlig forvaltning. Vi trenger en smidighetsreform.

Problemene med et tungdrevet, pseudo-markedsstyrt offentlig regime får gjennomgå i en kommentar av Morten Strøksnes i dag. Effektene av galskapen har i årevis vært kjent for pasienter, NAV-klienter og andre brukere av offentlige fellesgoder. For ikke å glemme frustrerte fotsoldater.

Merkelig nok kommer skytset mot “ukulturen” fra høyresiden. De har selv ivret for innføring av markedsinspirerte løsninger som i praksis skaper uforståelige konsernmodeller,  absurde insentiver og en maktpyramide som blir stadig tyngre på toppen. På grunn av mangel på alternative strategiske verdensanskuelser, havnet også venstresiden inn i det samme sporet.  Det tradisjonelle byråkratiet ble fort ineffektiv, lite styrbart og ute av stand til å levere på budsjett.  Svaret på dette, new public management, har skapt et system med uløselige målkonflikter, voksende kontrollbyråkrati og paradoksale insentiver. Nå har vi havnet  i en situasjon der høyresiden får gleden av å kritisere venstresiden for en ukultur preget av en organisasjonsform høyresiden selv har argumentert for. Løsningen er blitt problemet.

Hva har skjedd? Er det standardmodellen, det kjente tankegodset, som svikter oss?  Er det de etablerte lærebøkene som mangler svar? Eller er det bare at vi stiller oss selv feil spørsmål?

For å starte med det grunnleggende: Hva er det vi ønsker oss?  Selv vil jeg argumentere for at det overordnede målet bør være en politisk styrbar, effektiv offentlig sektor skodd for uendelig serie av små skritt mot det stadig bedre. Den må balansere forholdet mellom sentrale (politiske) føringer og lokal (faglig) fleksibilitet, og etablere effektive feedback-mekanismer fra brukere og førstelinje tilbake til relevante beslutningsnivåer.

Jeg foreslår, for en gangs skyld, at vi lar være å slå opp i de ideologiske oppskriftsheftene for å finne kilden til problemet. Istedet bør vi med åpent sinn lete etter inspirasjon og kunnskap som kan være kilden til løsningen. Jeg vil foreslå å starte med å se på den fascinerende omstillingen som har funnet sted i software-industrien. I 2001 fant 17 frustrerte IT-utviklere sammen i USA for å diskutere hvordan ideelt sett burde lede og organisere  krevende utviklingsprosjekter. Mange virksomheter var på dette tidspunktet preget av ineffektive utviklingsløp, utrivelige arbeidsprosesser, masse dokumentasjon – ofte med et sluttresultat hverken kunden eller leverandøren var fornøyd med.

Resultatet av møtet i 2001 ble “det smidige manifestet “-  som baserte seg på følgende overordnete verdier:

  • Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy
  • Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon
  • Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
  • Å reagere på endringer fremfor å følge en plan

De som utviklet manifestet understreket at selv om punktene som står til høyre har verdi, så ble punktene til venstre verdsatt enda høyere.

Denne tenkemåten fikk store praktiske innvirkninger på organisasjon, beslutningsmyndighet og “kultur” i IT-bransjen i årene som fulgte. Verdifundamentet ble fulgt opp med tolv prinsipper for smidig programvareutvikling. Disse punktene beskriver en prosess preget av trinnvis (inkrementell på stammespråket) forbedring, åpenhet og løpende dialog mellom brukere, fagfolk og beslutningstakere. Metodikken er foredlet, testet og videreutviklet i tusenvis av IT-selskaper over hele verden, og ballen har rullet over i andre bransjer. Smidighet blir i økende grad fremholdt som en generell ledelses- og organisasjonsfilosofi.

Kan dette utsiktspunktet åpne noen nye perspektiver i diskusjonen om ukulturen i offentlig sektor? Som et lite eksperiment har jeg, basert på smidighets-prinsippene, laget noen hypotetiske målformuleringer for en tenkt, norsk offentlig sektor:

  1. Den høyeste prioritet, for den enkelte og organisasjonen som helhet, er å tilfredsstille borgerne gjennom å levere offentlige tjenester av verdi. Stadig forbedring av disse tjenester er det primære målet på fremdrift.
  2. Endringerforslag må ønskes velkommen, og håndteres løpende i lys av hvilke forbedringer de vil skape. Endringer implementeres skrittvis, ikke gjennom store omveltninger og reformer. Jo oftere, jo bedre.
  3. Ledelse og ansatte må arbeide sammen daglig. Virksomheten må bygges rundt motiverte personer – basert på selvstyrte, og gjerne tverrfaglige team. Gi dem miljøet og støtten de trenger, og etabler en tillitskultur. Den mest effektive måten å formidle informasjon inn til og innad i en organisasjon, er å snakke ansikt til ansikt.
  4. Enkelhet – kunsten å maksimere mengden arbeid som ikke trenger å gjøres for å levere det ønskede resultat – er essensielt. Målet er å skape en jevn, forutsigbar produktivitet politikere, borgere og offentlig ansatte kan forholde seg til.
  5. Med jevne mellomrom bør team, organisasjon og politiske beslutningstakere i fellesskap reflektere over hvordan virksomheten kan forbedres og så justerer det adferden sin deretter.

Det er i årene etter 2001 skrevet side opp og side ned om smidig utvikling. Det finnes selvsagt kritiske røster, men man har også en drøss erfaringer på at denne måten å tenke på kan øke trivsel, effektivitet, kvalitet og kreativitet. Jeg er ikke den eneste som tenker at prinsippene kan ha noe for seg i offentlig sektor. Patrick Dunleavy ved London School of Economics skrev allerede i 2005 dødsattesten over New Public Management, og tok til orde for en ny tilnærming basert på å «re-integrerere» en offentlig sektor som har gått seg vill i organisatorisk kompleksitet. Målet er et behovsbasert og helhetlig regime som tar utgangspunkt i en tid preget av digitalisering og eksponensiell uforutsigbarhet. Dunleavy argumenterer for at new public management bør erstattes av det de kaller ‘‘digital-era governance’’ (DEG).

Forskerne hevder at vi – akkurat nå – har en unik mulighet la etablere en varig, selvdrevet endringskultur i offentlig sektor – og at dette vil gjøre oss i stand til å kunne navigere smartere og mer mulighetsorientert i en verden preget av stadig mer sammenvevde teknologiske, organisatoriske, kulturelle og sosiale sammenhenger.

Å legge om fra et toppstyrt kontrollkultur til en smidighetskultur drevet nedenfra er en dyp og krevende endring. Krevende fordi den må legge til grunn forestillinger om fremtiden mer enn historiske erfaringer og etablerte sannheter. Den vil kreve at vi tenker grunnleggende nytt om både organisasjonsmodeller og politiske prosesser. Det ville trolig vært velferdssamfunnets største og mest krevende reform noensinne.

Men det ville også vært den siste. En reform som gjør at vi slipper flere reformer.

3 kommentarer om “Den smidige staten

  1. Reformer i utdanning, helse, politi etc. utformet av folk som sitter inne på kontorene sine i Oslo. Det sier seg selv at de ikke er tilpasset den reele hverdagen til samfunnsbidragerne. Hvis Norges politiske rettning forsetter på denne måten klandrer jeg få som er oppgitt… men det krever også at folk i bunnen blir oppmerksom på dette, og at de er villige til å gjøre det omfattende arbeidet som trengs. Kunn ved en konstruktiv og holisitisk prosess basert på samarbeid og deltagere fra bunnen og opp kan vi komme nærmere et likestillt samfunn.

  2. Takk for innsiktsfult blogginnlegg! Fra en som kjenner seg igjen når du beskriver dagens situasjon …

    Endring er vanskelig, både på det personlige og det organisatoriske plan, men det er mulig! I både private og offentlige organisasjoner handler dette mye om å endre den bestående organisasjonskulturen.

    Når man har systemer der alle er styrt og kontrollert ned til den minste detalj, og der ansvarlige ledere og politikere ikke fremmer en annen måte å jobbe og tenke på, blir det som det blir. Men endring er mulig. Hvis der er vilje. Men det måkomme ovenfra.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s