De lange linjene

Det er på tide at Vestlandet utvikler en strategi for sitt bidrag til fornybarsamfunnet. Da kan det være smart å starte med noe helt konkret. For eksempel datakabler og strømledninger til Storbritannia.

Illustrasjon: Statnett

Vi lever i en fossilboble, konstaterer rapporten Unburnable Carbon. Fossile energiselskaper bygger sine forventninger på varig vekst, mens kunnskapen vi nå har om klimaendringene tilsier at to tredjedeler av kjente fossile reserver må bli liggende under bakken. Hva betyr dette for Vestlandet?

Norsk klimadebatt er dominert av elefanten i handlingsrommet: Uviljen mot å koble energipolitikken med klimapolitikken. Offisiell norsk energipolitikk handler om å øke fossilproduksjonen. Offisiell norsk klimapolitikk handler om å redusere fossilkonsumet. Regnestykket går ikke opp. Stoltenberg tviholder på sine behagelige løgner.  Om vi lykkes å nå togradersmålet kan det bety at næringslivet i vest går på en kjempesmell. Vi har en historie for å være både fremsynte og mulighetsorienterte, her i vest. Vi har en unik historisk mulighet for å bidra til en myk landing og samtidig være en veiviser for verden, i en og samme operasjon. På samme måte som Norge ikke kan vente på verden, kan ikke Vestlandet vente på Norge. Derfor spør jeg: Hva er offisiell vestlandspolitikk?

Verden trenger noen som går foran, og viser handlekraft – også på regionalt nivå. Mange steder i verden planlegges i disse dager store endringer, tilpasninger som koster, men som legger grunnlaget  for framtidig vekst. Tyskland har lagt dette til grunn for sin «Energiewende«: En grønnere økonomi tvinger seg fram, og overgangen kan bli like dramatisk og mulighetsskapende som den industrielle revolusjon – og gå langt raskere. I Norge står vi overfor et dilemma. Hva er plan A for Sogn og Fjordane, spør Alfred Bjørlo i dag: Olje eller fornybar? Spørsmålet bør også stilles i de andre vestlandsfylkene. Problemstillingen inviterer til flere oppfølgingsspørsmål: Hvordan kan regional næringsutvikling understøtte et klimavennlig Europa? Hvilke sektorsatsninger og infrastruktursatsninger kan forløse nye muligheter?

To sektorer skiller seg ut: Fornybar energiproduksjon og grønn IT. Energiproduksjon fordi vi er fantastisk utrustet med vind, vann og bioråstoff. Grønn IT fordi vi har kortreist strøm, gode lagringsfasiliteter og unike muligheter for energieffektiv kjøling. De to industriene har to ting til felles: Råvarene som produseres fraktes ikke på tankskip, men i kabler. Det gjør at en markedsregion skiller seg ut som særlig interessant: Storbritannia. Det er på tide å revitalisere gamle handelstradisjoner.

For å ta grønn IT først: Datasentre representerer  en av verdens raskest voksende industrier. Den spiste i 2011 31 gigawatt av verdens energiproduksjon (1 gigawatt tilsvarer strøm til 750 000 husstander), hvorav stor andel kullkraft – og økningen i energikonsum er forventet å øke med hele 19% i løpet av 2012. Nesten all datatrafikk fra Vestlandet går i dag over fjellet til Oslo, og videre til internasjonale knutepunkter. Målt i datatrafikk er Internett-Norge ekstremt sentralisert. Det finnes allerede en fiberoptisk kabel over Nordsjøen, som (så langt) begrenset grad har vært koblet aktivt inn i innholds-økosystemet på Vestlandet. Med etableringen av Lefdal gruver løftes denne forbindelsen for første gang frem som et salgsargument overfor britisk næringsliv, som er en tungvekter innenfor IT. Med drahjelp kan Vestlandet bli et digitalt veikryss på det internasjonale internett-kartet. Om næringsaktørene får gehør for sine visjoner, kan vi skape et nytt industrieventyr basert på grønn energi, som raskt kan bidra med en betydelig klimagevinst. Men det vil aldri skje uten tyngre politisk drahjelp.

Fornybar strøm er et annen sektorsatsning skreddersydd for Vestlandet. Ja, elektrifisering av sokkelen har en betydelig klimagevinst. Men diskusjonen må ikke stoppe ved hvordan vi skal redusere de knappe 2 prosentene av oljen som blir brent av i produksjonen. Hovedproblemet, for klimaet, er hvordan vi skal kompensere for verdens umettelige behov for de resterende 98 prosentene.

Statnett har etablert intensjonavtaler om å bygge verdens lengste strømkabel over Nordsjøen – med en kapasitet på 1 400 MW. Spennende. Men skal vi stoppe der? Sintef laget i 2010 en rapport om offshore vind og elektrifisering i den nordlige delen av nordsjøbassenget. Om det skal bli mulig å tenke seg et fornybart Nord-Europa må vi tenke understøttende infrastruktur både for landbasert og offshore kraftproduksjon – og smart strømutveksling på tvers av nordsjøbassenget. Overføringskabler i den nordlige Nordsjøen kan i følge SINTEF være et viktig bidrag til å utjevne vindkraftvariasjoner mellom nordlige og sørlige deler av Nordsjøen, og legge grunnlaget for grønn krafteksport til et karbonintensivt energimarked. En slik kabel vil også kunne balansere strømnettet ved storskala offshore vindutbygging i Storbritannia, Danmark og Nederland.

Jeg er ikke ingeniør, men klarer likevel å se at vi fremover trenger å se ting i en større sammenheng. Næringslivet på Vestlandet er ekstremt eksponert mot fossil industri. Business as usual blir en stadig mer risikabel strategi. Vi må ut av vante spor. Det krever modige og visjonære politikere. Alle klimascenarioer tyder på at det er  tide å raskt starte arbeidet med å bygge nye industrielle bærebjelker for Vestlandet. En tung satsning på å konvertere vind og regn til arbeidsplasser og resultater på bunnlinjen krever også en mer koordinert utbyggingsstrategi for å verne viktige deler av vassdrags- og fjordlandskapet. Det er på tide at regionens politikere legger kunnskapsgrunnlaget for en tydelig regional visjon. Linjene mot vest representerer et stort, utappet potensiale.

Vi har stolte tradisjoner for samarbeid rundt infrastruktur i vest. Nå må vi ta tak i de lange linjene.

Både i konkret og overført betydning.

24 kommentarer om “De lange linjene

  1. Hei Anders!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  2. For noe tull, vi må pumpe ut mer olje og gass, slik at vi kan få nærmere 5 billiarder på bok, som vi ikke må benyte til å ruste opp de dårlige veiene, infrastrukturen, helsevesenet, skoler osv i vårt eget land. De må gis til kriminelle i afrika og lignende……

  3. Du kommer med altfor mye svada her..
    Fornybar.. Grønn.. blablabla. Hadde teknologien for å bytte ut fossilt brennstoff vært her ville man ha gjort det! Folk som deg er flinke til å påpeke de åpenbare svakhetene ved fossilt brennstoff.. Men fortell gjerne, hvordan vindmøller og sol-panel skal betale for de 40% av statsbudsjettet oljen står for!

    Det er ikke til å unngå at fornybar energi er først mulig om 20 år hvis ikke lengre.. Hvis du ønsker en ren verden fri for olje og kull burde du være en forkjemper for atomkraft!

    Vanndamp som eksos, og uran nok til 500 år med verdens energibehov! Det radioaktive avfallet? Putt det dypt nede i et av Norges mange fjell. Tjernobyl fare? Bygg mange reserve løsninger hvis noe skulle gå galt.

    Bygg et par store atomkraftverk, in the middle of no where, og Norge ville vært en mijø nasjon! Neste steg ville vært null skatt på elektriske biler, men det er en annen historie.

    1. Svada? Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener. det var fint lite svada ute og gikk i dette. Poenget er klinkende klart: vi trenger ikke penger hvis intet er å kjøpe! Skal vi ha en jord som er levelig for mennesker må vi finne på noe annet enn fossil energi!
      Det bakstreverske standardsvaret til Helge Lund om at fossil energi kommer til å være det viktigste i overskuelig framtid holder ikke. Det holder like lite som at forsvaret forberedte seg på å utkjempe den annen verdenskrig en gang til til langt utpå 80-tallet.

      Hvis oljebransjen virkelig hadde vært fremsynt ville de utviklet morgendagens teknologi, ikke finspikket på gårsdagens teknologi.

      Det var dessuten ingenting i dette innlegget som talte imot atomkraft? Thorium-som Norge har mye av- kunne gi enorme mengder energi og er vesentlig mindre farlig enn uran. Men da måtte vi bruke ressurser på å utvikle morgendagens teknologi, ikke gårsdagens.

  4. Artikkelen bygger på feilt grunnlag. Argumentasjonen at berre vi får sprenge vekk mest mulig av norsk natur og bygge kablar, så vil vi redde t.d. Storbritania og Tyskland med nødvendig energi, er feil. Forstår godt at grunneigarar og ulike energifirma gjerne vil nedbygge det dei kjem over for å tjene så mykje pengar som mulig, men både Tyskland og Storbritania har energibehov som ligg langt over det vi kan levere sjøl om vi nedbygger det som finns av norsk uberørt natur. , Så desse landa må finne eigne løysingar på sin energibehov. I tyskland er solkraft, biobrensel og vind allerede under utvikling. I øst europa kjem dessutan mengder av kjernekraft som vil kunne forsyne europa med tilstrekkelige mengder ikkje-fossil energi i tilfelle behov er rrder.

    Nedbygging av norsk natur skaffar pengar til eigarar, javisst , men dersom ein likevel må bygge kjernekraft, slik dei no gjer i vårt naboland Finland, så vert nedbygging av naturen meiningslaust i et miljømessig perspektiv.

    1. Du må nok lese en gang til, og prøve å forstå det jeg skriver. Jeg henviser til Sintef som argumenterer for at kabling over Nordsjøen muliggjør balanse i et kraftnett som i større grad baserer seg på naturkrefter med varierende produksjon. Jeg har aldri sagt at vi skal forsyne noen med all energi de trenger, men i 2011 – før vi har implementert offshore vindparker – eksporterte vi 14 329 GWH fornybar strøm. Det er da noe. Forstår ikke hvordan du kan lese at jeg vil sprenge vekk natur – jeg argumenterer snarere for økt koordinering av utbyggingsplaner på Vestlandet for å verne viktige landskapsområder. Tyskland er for øvrig allerede på vei mot fornybarsamfunnet, og har bestemt seg for å avvikle atomkraft. Men du er kanskje bedre informert enn dem?

      1. Det er ikkje snakk om at me skal drive ein storstilt netto eksport av straum. Me skal importere i periodar der straumen er billig. Det vil seie periodar med stor produksjon av fornybar energi, eller i periodar der den fornybare produksjonen vart større enn venta, slik at straumnettet på kontinentet må kvitte seg med straum. I slike periodar kan me faktisk verte betalt for å bruke straumen deira. (dette har med krava til 240V og 50Hz å gjere)

        De me må invitere i for å kunne drive på denne måten er kablar som kan frakte enorme mengder energi fram og tilbake mellom Norge og kontinentet. Samtidig må ein bygge ut pumpekraft, og vere villig til tung effektkøyring av vasskrafta.

        Ein kan tene seg at ei elv kan gå frå minimums vassføring til max produksjon og tilbake mange gongar kvar dag. Har ein pumpekraft vil ein veksle mellom å pumpe vatten opp i magasinet, og å produsere straum på timebasis, eller mindre.

        For å kunne klare dette må me svelgje nokre kamelar når det gjelder det lokale miljøet. Klimamessig vil dette derimot vere eit svært positivt tiltak.

      2. Eg må legge til at Norge, med vår topologi er ein nær ideel stad for å bygge vasskraft. Så dei totale ingrepa i naturen gjerne vert mindre i Norge enn om dei vert gjort i mange andre land.

        Så det å seie at «andre får ordne opp sjølv» er eit veldig godt døme på «not in my back yard»-tenking. Det er det same som får oss til å tru at det er miljøvennleg å køyre bil som går på batteri, samtidig som ein veit at metallet som vert brukt i batteria i stor grad kjem frå ein svært miljøfiendtleg gruveindustri i Kina.

        Ein veit òg at ein el-bil som går på batteri, ikkje berre er klimavennleg i større byar, men samtidig er miljøvennleg. Dette er fordi bilar som går på bensin eller diesel lagar store mengder sot og avgassar. Samtidig veit ein at dette ikkje er eit problem i meir rurale strøk, der slik ureining ikkje vil akkumulere. Sot er til dømes ikkje eit problem før konsentrasjonen vert stor. Så eg vil påstå at det er miljøfiendtleg å køyre batteri-bil, om du berre brukar han utanfor tettbygde strøk. Klimavennleg er det nok framleis.

        Ved bruk av el-bil i byar sit ein igjen med avveginga om det er meir miljøvennleg å spare miljøet i din eigen by, eller å bidra til mindre litium-utvinning på verdsbasis.
        Beste eg fann på 5min:
        http://www.dailymail.co.uk/home/moslive/article-1166387/In-search-Lithium-The-battle-3rd-element.html

        Så det store spørsmålet er eigentleg om me skal vere klimavennlege på bekostning av miljøet, eller om me skal vere miljøvennlege på bekosning av klima?

      3. Interessant perspektiv med effektkjøring av vassdrag, selv om naturverneren i meg ikke helt liker tanken. Finnes det noe forskning på hvordan et endret regime for vannkraftproduksjon kan påvirke CO2-balansen?

      4. Eg meiner effektkøyring, og pumpekraft, kan bidra positivt i CO2-balansen. Dette er fordi det kan bidra til stabilitet i eit straumnett som er dominert av meir ustabile energikjelder, slik som dei fleste fornybare energikjeldene.

        Om det er gjort noko forsking på kor stort det faktiske potensialet for slik pumpekraft og effektkøyring er; det er eg litt usikker på. Eg veit det er utgitt ein rapport om pumpekraft potensialet i Norge, men eg veit ikkje omfanget av denne. Heller ikkje om rapporten fokuserer på kW eller kWh.

      5. Ein liten korreksjon: Norge eksporterte ikkje 14 TWh i fjor, slik Anders Waage Nilsen skriv, men ca. 3,2 TWh. I år ligg vi derimot an til å eksportere rundt 18 TWh. For øvrig har utbygging av vasskraft i form av pumpekraftverk og effektkjøring store negative konsekvensar for miljø og landskap. Det fører til stranding av fisk (og annan ferskvassfauna) når vasstanden går raskt ned, det auker erosjonsgraden i magasin/innnsjøar og elver og gir store og stygge reguleringssoner. Dessutan klarer vi ikkje å fungere som eit batteri for Europa med dei enorme mengdene sol- og vindkraft som er bygd og/eller planlagt. Det vesle potensialet vi har i Norge vil absolutt ikkje monne, men vil bidra til å bygge ned dei siste restane av kystnær vassdragsnatur.

      6. Takk for korreksjonen Jan Olav. Jeg blingset da jeg så på tallene. Vi eksporterte 14 TWH, men importerte også 11 TWH. Så du har rett. (http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energiregn/tab-2012-11-13-24.html)
        Som du skjønner er dette med kraftmarkedsdynamikk et nytt felt for meg. Som aktiv naturverner har jeg selv kjempet mot vassdragsutbygging, og ser helt klart argumentene mot effektkjøring. Samtidig er jeg i disse dager dypt bekymret for klimautfordringen, og opptatt av å tenke konkret og løsningsorientert. I valget mellom to onder er jeg villig til å forlate gamle kjepphester knyttet til landskapsvern – så lenge gevinsten forsvarer inngrepet. Det er derfor jeg lurer på hva som er den faktiske CO2-effekten.

  5. Dessverre finnes det bare ett alternativ til fossil kraft. Fordi strømetterspørselen og behovet vil øke i overskuelig framtid uansett hva vi gjør med mindre det er OK å legge hele den tredje verden død. Altså stoppe all utvikling og forbedring der. Og det alternativet er atomkraft. Fornybare energikilder kan KANSKJE klare å dekke 10-15% av verdensbehovet en eller annen gang i framtiden, men det er svindyrt, og stort sett ubrukelig med mindre du er ett I-land, eller har tilgang til veldig mye foss/vann-kraft som f.eks Norge.

    Skal man bli uavhengig av fossilt brennstoff må man være for atomkraft, så enkelt er det faktisk. Det må ikke nødvendigvis være fissjon. Dumper man alle pengene man bruker på å subsidiere vindmøller og solcelle kraft i dag inn i forskning på fusjon kraft har vi gjerne noe brukanes om 30-50 år, da vil man være helt uavhengig av fossilt brennstoff, og ha nærmest uendelig tilgang på kraft. For ja dessverre er så godt som all fornybar energi i dag (igjen med unntak av vannkraft) subsidiert fordi det er så forbanna dyrt at det koster mer å lage strømmen enn man får solgt den for.

    1. Merker jeg er litt allergisk mot determinisme. Fremtiden er ikke noe som kommer, det er noe vi skaper. Jeg foreslår uansett at du oppdaterer deg på fakta hvis du planlegger karriere som spåmann. Tyskland passerte 50% fornybar energi nå i sommer. USA – fossilnasjonen fremfor – noen produserte ifølge EIA 13 prosent av energien sin basert på fornybare ressurser i 2011 (kilde: http://www.eia.gov/energy_in_brief/article/renewable_electricity.cfm). Co2-verstingene Kina og USA står foran en omfattende energiomstilling de kommende årene. Kostnaden stuper med høyere installasjonstakt på fornybar – dette er aller mest synlig innenfor solenergi, perfekt for mange såkalte u-land. Hvis du er like opptatt av spørsmål som av svar bør du lese hva McKinsey skriver: http://www.mckinsey.com/client_service/sustainability/latest_thinking/solar_powers_next_shining

      1. 50% av effekten i nettet. Eg vil tru at denne toppen i produksjonen førte til ein negativ straumpris dei timane det dreier seg om. Det vil seie at du får betalt for å bruke energi.Det er billigare å betale folk for å bruke energi, enn det er å redusere effekten i eit varmekraftverk. Grunnen til at du må gjere dette er krava til straumen du skal levere. 240V og 50Hz, avvika kan ikkje vere store. Ved å levere for mykje eller for lite straum vil dette endre seg, og elektroniske apparat kan verte øydelagde.

        Problemet med vind og solkraft, er at dei ikkje er stabile nok til å kunne brukast i seg sjølv. Samtidig kan verken kolkraft eller atomkraft regulerast i effekt raskt nok til å utnytte ein høg produksjon av fornybar energi. Eg ser at Mckinsey-lenka du sendte ikkje nemner leveringstryggleik med eit einaste ord.

        Det einaste realistiske alternativet for å lagre energi frå fornybare kjelder er vasskraft. Då gjerne i form av pumpekraft med mykje effektkøyring. Rask endring i vasstanden i magasin, og raske variasjonar i vassføring i elver vert resultatet. Spørsmålet er om me er villige til å bygge den typen vasskraft? Eg trur det vert vanskeleg å få folk med på at det er ein god idé.

        Alternativt kan det byggast moderne gasskraftverk. Desse har òg mykje av den same fleksibiliteten som vasskrafta har. Like vel må ein hugse på at ein ikkje får lagra energi ved å nytte gasskraft, berre utjamna.

        For å setje det litt på spissen er vindkraft ubrukeleg så lenge ein ikkje kan ha ei mekanisme for å enten supplere vindkrafta i periodar der det er like vind. Eller endå betre lagre vindenergien til periodar med mindre vind.

      2. Du har et et viktig poeng. Et fornybart energisystem krever et gjennomtenkt forhold til kompenserende kraftkilder, og dertil tilrettelagt infrastruktur. Tyskerne står foran enorme investeringer i «smartgrids» som fordeler energien smartere og mer lokalt. For industrien er forsyningssikkerhet en av utfordringene ved deres snuoperasjon. Den gode nyheten (for klimaet) er at desentralisert produksjon er ødeleggende for lønnsomheten i sentraliserte kullkraftverk, og tvinger fram nye forretningsmodeller. http://www.reuters.com/article/2012/11/27/column-wynn-germany-renewable-idUSL5E8MQ6O120121127 Jeg, som er veldig glad i sånne disruptive trender, synes dette er interessant. Mitt poeng er at vi i et større, regionalt perspektiv trenger vi å ta en lederposisjon i utviklingen når det gjelder å tenke smart infrastruktur og markedsadgang. Det er en av faktorene Sintef peker på i sin rapport. Forskjellen i vindsykluser mellom øst og vest i Nordsjøbassenget, og en kabel på tvers som bidrar til balansering.

  6. Elektrifiseringen har intet med energisparing å gjøre. men å flytte CO2 kvoter fra norsk sokkel til Europa.
    Det er eksakt de samme turbinene som står på plattformene, som står nedover i Europa. Ser flott ut på papiret til Stoltenberg, men gjør ikke så meget fra eller til på hvordan energien produseres.

    Dessuten, at Tyskland passerte 50% fornybar er overraskende. For 2011 var det 20,x%, som var over målet på 18% i 2020 (takket være en eksplosjon av installasjonstakten av solar – PV, og et meget godt solår i Tyskland, altså er det forventet at produksjon faller litt her). Altså et formidabelt hopp fra 2010 da det var på 11%. Så dette hoppet, som du påpeker eksisterer er eksepsjonelt(>50%). Spesielt også siden tyskerne tok mål på seg nå nettopp at de skulle nå 50% innen 2030. At tyskerne er effektive er forsåvidt en floskel, men så effektive er de ikke.

    http://epp.eurostat.ec.europa.eu/tgm/table.do?tab=table&init=1&plugin=1&language=en&pcode=tsdcc110
    http://www.erneuerbare-energien.de/files/english/pdf/application/pdf/eeg_2012_en_bf.pdf (side 6)

    1. Godt poeng med elektrifisering av sokkelen. Utdyp gjerne ditt resonnement rundt dette, siden dette er et tema de lærde strides om – og jeg ikke er blant de lærde. Jeg har forøvrig ikke skrevet artikkelen med dette som noe hovedpoeng. Mitt poeng er å peke på mulighetene knyttet til strømutveksling og datautveksling over Nordsjøen, og jeg ber regionens politikere utvikle en mer helhetlig filosofi når det gjelder fremtidig, grønn industriutvikling. Det er åpenbart at det trengs mer kunnskap. Problemet nå er fraværet av dialog rundt temaet. I så måte har jeg muligens lykkes i å skape litt bevegelse.

      Når det gjelder Tyskland var jeg litt upresis i formuleringen. Tyskland har selvsagt ikke et gjennomsnitt på 50% fornybar (det hadde vært en milepæl), men produserte i sommer enkelttilfeller der fornybar stod for over halvparten av energiforsyningen. http://www.renewableenergyworld.com/rea/news/article/2012/05/germanys-day-in-the-sun-solar-hits-22-gw-mark

      1. Den termiske virkningsgraden på en turbin (typisk turbin brukt i nordsjøen; GE LMxx00 serien) [1] har en termisk virkningsgrad på ~40%. 40% er hverken det beste eller det dårligste. Setter man på WHRU (Waste heat recovery unit) så øker man effektiviteten. Dette gjøres både til sjøs og land. Plattform har stort behov for varmt vann/varme. Noe man på land utnytter som vannbåren varme f.eks. Eks; Skarv FPSO har 4 turbiner der 3 har whru.

        Dog, eneste gode grunnen til nå er at effektiviteten kan bli utnyttet maksimalt på land. Til sjøs vil en del (avhengig av varmebehovet til produksjonen) gå til spille.

        Men da har man ikke tatt med transmisjonstapet i ledningsnett, og konverterstasjonene (AC->HVDC->AC)*2. Rent energisparingsmessig snakker man da om svært liten vinning av å elektrifisere sokkelen, om det i hele tatt eksisterer. Turbinene forsvinner ikke fra plattformene, de settes i beredskap. Ombyggingsbehovet for plattformene og dets energibruk er så vidt jeg vet ikke tatt med.

        Så å ombygge for å elektrifisere er nok rimelig energiøkende (noen felt som mister veldig mye av trykket men som har mye hydrokarboner igjen, og som dermed trenger løftekapasitet har kanskje en mulighet får at det lønner seg energimessig å bygge om, Troll er her et eksempel på slikt felt der det er mye igjen). Nybygg.,mulig det har noe for seg, men langt i fra noen «joker» i energisparing. Men til syvende og sist snakker man egentlig om minimale energibesparelser.

        [1] http://www.geaviation.com/engines/marine/engines.html
        [2] http://www.ge-energy.com/products_and_services/products/gas_turbines_heavy_duty/
        ————————————-

        Angående kabelstrekk over nordsjøen har det forsåvidt en eneste grunn til at man gjør det energimessig (foruten økonomi som er nok det som virkelig satte dette i gang). Stabilitet i forsyningen. Et sikkerhetsmessig argument. Energibesparing er det etter all sannsynlighet ikke noe å hente siden egetforbruk vil spise den fornybare. Fremsynt så skal en også huske på at hydrokarbon (spesielt olje) er veldig energirik pr mengdeenhet. For å produsere samme mengde energi med andre former så har man behov for en større produksjon. Det er ikke noe 1:1 konversjon her. For hver enhet olje som minskes må oljeenhet*x utføres innen annen fornybar produksjon. Samt legge til tap i transmisjonsnett/tap i produksjonsleddet.

        For om det skulle lønt seg energimessig i et miljøperspektiv må altså enten EU eller Norge dekke hverandres fossile bruk av energi med fornybar energiproduksjon (samt dekke innenlands forbruk). Og det, er et scanario som er langt unna. Og det vil sannsynligvis ikke skje i våres levetid.

      2. Takk for presiseringen! Lærerikt. Hyggelig med kunnskapsrike debattanter. Ser poenget med energiregnskapet ditt. Stabilitet er (og bør vel være?) et av hovedargumentene for en eventuell nordsjøkabel, men også å øke inntjeningen på investeringer i offshore vind, og utnytte klimatiske forhold optimalt: Ulike vindsystemer i Nordsjøområdet skaper angivelig gode produksjonsbetingelser i øst når forholdene i vest er dårlige og vice versa. Som kunnskapshungrig men litt fersk på området tenker jeg at UK representerer et nytt marked for den merproduksjonen man ville kunne oppnår med prosjekterte fornybarprosjekter på Vestlandet (+ eventuelt effektkjøring av vassdrag, som en annen leser har nevnt). Jeg sier ikke at dette løser alt, men kan være et av en lang rekke tiltakt. Økonomisk ser jeg intiuitivt (uten forutgående kunnskap) fordelen ved at vi som fornybar-region er koblet mot to ulike markeder. Man kan optimalisere eksportinntekter og importkostnader ved å benytte overføringskapasitet til det enhver tid gunstigst prisede energimarkedet. Hva tenker du om den analysen?

  7. Stabilitetskrav er et veldig godt argument.

    Energimessig, sannsynligvis. Men en bør holde CO2 og elektrisk kraft unna hverandre i en viss grad. Sett nå at Tyskland har 100% elektrisk fornybar forsyning etter dagens behov. Allikevel har Tyskland behov for store energibehov i andre sektorer. F.eks transport. Skal f.eks transportsektoren over på elektrisk vil en måtte se på produksjonsmåter som kan produsere enorme mengder raskt. Fornybar har i dag en stor akilleshæl, og det er mengde produsert uavhengig tid på døgn/sesong. Hvis en skal basere forsyningssikkerheten på fornybar (minus magasinfylte hydrokraftverk) så er det i seg selv en sikkerhetsutfordring at overføringsmulighet er man bare pokka nødt til å bygge ut.

    Problemet er egentlig energieffektiviteten til den enkelte produksjonsform. Fornybare (minus hydro) er «energisvake» i den forstand at de produserer lite pr enhet. For å ta et lite eksempel. Om du reiser til København har man en vindpark som teoretisk kan levere 40MW.[1] Hver og en av hovedturbinene på Skarv, som nå kommer snart i drift er på 44MVA (44*0,8=35,2MW). En måtte altså hatt behov for 4 Middelgrundvindparker med det forbehold at de gikk kontinuerlig for å dekke hovedkraften på en istallasjon (nå er det sagt at Skarv er gedigen).

    Siemens har en modell som har 6.0MW kapasitet. Den er __gedigen__. Se side 6 i pdf [2]

    [1] http://en.wikipedia.org/wiki/Middelgrunden
    [2] http://www.energy.siemens.com/hq/pool/hq/power-generation/renewables/wind-power/6_MW_Brochure_Jan.2012.pdf

    1. Ser poenget ditt, vedr elektrifisering. Skal ta de med meg. Jeg tenker at på den langsiktige reisen mot 100% fornybar kraft ryker kullkraften først, og deretter vil behovet for gass til strømproduksjon reduseres, noe som vil kunne bidra til redusert utvinningstempo og dermed kraftbehov også i nordsjøen. Jeg har ikke statistikk på hvor mye av gassen som benyttes til ulike formål, men antar det er substansiell andel som går bort i ren energiproduksjon. Jeg spør, fordi jeg prøver å forstå dynamikken her. I mitt hode er energimarkedet er systemisk i sin natur – med teknologi, prisutvikling og politisk regulering som x-faktorer. Det gjør det også vanskelig å spå med høy presisjon om utfallet. Min pragmatiske holdning til klimaløsninger er at vi må bidra med infrastruktur, reguleringer og insentivforsterkninger der (og når) vi kan gjøre en forskjell. De systemiske effektene (noen ganger uforutsigbare) vil slå inn etter hvert. I den fasen vi er i nå, tenker jeg at balanse i kraftproduksjonen på begge sider av Nordsjøen er viktig. En infrastrukturutbygging bør planlegges og tidfestes, slik at de kan styrke økonomi- og energiregnskapet til nye grønne initiativer på begge sider.

  8. dette dreier seg kun om mannehatende feministers hat til den mannlige sexualitet, ikke noe annet. Man må nå henge bjella på kua og avsløre disse svinske hurpene og deres menneskeforraktende lliksom moralisme

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s