En svevende oppdatering

Det er på tide med en liten oppdatering på svevebaner som urbant transportkonsept.

Hvorfor? Fordi forretningsutvalget i Bergen kommune i morgen skal behandle forslaget om å utrede urbane gondoler  i Bergen. Jeg lanserte dette forslaget første gang  i en kronikk i 2009. Etter kronikken ble jeg kontaktet av flere politiske partier, men ingen tok skikkelig tak i den. Derfor relanserte jeg forslaget som innbyggerinitiativ i april 2013. På under et døgn fikk prosjektet tilstrekkelig mange stemmer til å bli politisk behandlet. På grunn av en feil hos fornyingsdepartementet ble kommunens saksbehandling forsinket, men nå ser det ut til at saken endelig skal opp i bystyret.

Å foreslå noe så helsprøtt som en svevebane i Bergen, gir høy risiko for å bli stemplet som byoriginal. Men grunnen til at jeg likevel har valgt å fronte dette i flere år er at jeg mener det ikke er helsprøtt, men smart. I motsetning til de som ennå tror vi kan asfaltere oss ut av bilproblemet, blir argumentene for svevebane sterkere for hvert år som går. Det begynner å bli mange eksempler å lære av. Urbane gondoler går så det griner.

Skjermbilde 2014-02-17 kl. 21.41.00
Et av talløse urbane gondolprosjekter verden over. Fra produsenten Leitners hjemmeside.

Svevebaner er velkjent, i hvert fall blant de av oss som liker å dra på skiferier. De fleste større skianlegg i alpene for eksempel har ekspressgondoler som frakter store menneskemengder til fjells på kort tid. Hvorfor bruker man gondoler – og ikke busser eller trikker – for å frakte folks til fjells? Svaret er enkelt: Det er ingenting som slår taubaner i kombinasjonsøvelsen driftsøkonomi, kapasitet, energieffektivitet og installasjonskostnad. Særlig gjelder dette der det finnes barrierer (for eksempel motbakker eller vannårer) som skal passeres. Å henge vogner i en vaier er rett og slett en veldig rasjonell måte å forflytte mennesker på. 

Nå, etter mangfoldige tiår, er dette transportkonseptet endelig blitt oppdaget av byplanleggere. I følge Gondola Project er svevebaner i dag verdens raskest voksende transportkonsept.  “Urbane gondoler” har fått vind i seilene. En lang rekke medier har skrevet om svevebaner som en løsning på universelle by-utfordringer.  Her er noen av artiklene:

• CNN: Are gondolas the next big thing in urban transport?
• Mashable: Can Gondolas Fix Urban Transportation Woes?
• The Atlantic Cities: The Golden Age of Gondolas Might Be Just Around the Corner
• Wired Magazine: Gondolas Could Be the Next Great Urban Transportation Device
• Popupcity.com: Urban Gondolas: The Future Of Public Transport?

Svevebaner er altså ikke bare en vill tanke, det er et eksisterende konsept – som er i full drift i alle verdenshjørner, mange steder med suksess. Moderne byer som New York, Singapore og London har allerede etablert gondolprosjekter for å transportere mennesker over elever, opp fjellsider eller gjennom områder hvor det er vanskelig å sette opp  alternativ kollektivtransport. De nærmeste årene vil vi se en bølge av nye prosjekter, ikke minst i utviklingsland, som må håndtere raskt voksende byer og små offentlige budsjetter. Verdens største svevebaneprosjekt (med fem avstigningspunkt) lanseres i år i Ankara i Tyrkia. I bolivianske La Paz, blir svevebanen en nøkkelinfrastruktur.

De samme argumentene går igjen i prosjekt etter prosjekt. De kan oppsummeres omtrent slik:

1. LAVE KOSTNADER: følge selskapet Frog Design koster svevebaner fra 16 til 70 millioner kroner per kilometer, ferdig installert. Til sammenlikning kostet bybanens første byggetrinn rundt 220 millioner kroner per kilometer.

2. RASK ETABLERING: Urbane svevebaner er hyllevare. Selskaper som Leitner og Doppelmayr serieproduserer ferdige systemer. Det som trengs av montering er søylefundamenter og bygging av eventuelle mellomstasjoner. Løsningene kan integreres i eksisterende eller prosjekterte bygningsmasse. Lav installeringstid gjør at man også kan tenke seg at svevebanen kan fungere som midlertidig løsningen frem til Bybanen eventuelt er på plass på strekningen.

3. LAV KONFLIKTGRAD: Siden svevebaner svever, kommer de ikke i konflikt med arealutnyttelse på bakken eller etablerte veistrukturer. De går i rett linje, i stort tempo. Og kan tilbakelegge en kilometer på få minutter. Avstigningspunkt kan (med litt kreativitet og godvilje) integreres elegant i eksisterende bygningsmasse.

4.  HØY KAPASITET: Urbane gondoler går kontinuerlig. Man slipper altså å koordinere eller pugge rutetabeller. Standardløsninger har kapasitet på rundt 3000 mennesker i timen.

5. GOD DRIFTSØKONOMI: Hvor mange busser (og bussjåfører) trenger man for å transportere 3000 mennesker i timen? Hva med drivstoffutgiftene? Vedlikehold? Parkeringsplasser? Svevebaner er ekstremt driftsøkonomiske, både med tanke på bemanning, vedlikehold og energiregnskap. De kan dimensjoneres for trafikktoppene, og drives resten av dagen med stor overskuddskapasitet uten at det påvirker driftsutgiftene.

6. NULL UTSLIPP: En svevebane vil dessuten potensielt representere en stor klimagevinst, og et bidrag til å redusere lokale forurensingsproblemer.

7. HØY FLEKSIBILITET: Svevebaner er (særlig om man velger en hyllevare-løsning) noe så sjelden som en infrastruktur som kan fjernes og selges om vi ikke trenger den lengre. Monteringen er gjort unna på svært kort tid. Og transportløsningen vil kunne den tjene byen så lenge det er bruk for den. Om behovene skulle endre seg kan demonteres, selges til en annen by, eller plasseres på en annen strekning i bybildet.

Gjelder disse argumentene også for Bergen? Det er det i det minste en viss sannsynlighet for. Forslaget kommunen nå skal behandle handler om å lage en skikkelig utredning av konseptet. Formålet med innbyggerinitiativet er å få fakta, og helt sikkert også nyansene, på bordet. Vi oppfordrer særlig til å utrede strekningen Bystasjonen-Haukeland. Argumentene for denne strekningen har jeg skrevet mer om både her, her, her og i utkastet til borgerinitiativ.  En kort oppsummering: 

• Strekningen forbinder i dag byens største arbeidsplass (Haukeland)  med byens mest trafikkerte trafikkknutepunkt. Det er stadig større antall husstander ved Møllendal, og her kommer også den nye kunst- og designhøyskolen. Dette vil styrkes trafikkgrunnlaget ytterligere.

• Det vil være liten konfliktgradved etablering av svevebane. Strekningen går også  i rette linjer (man kan legge inn en sving i avstigningspunktet ved Møllendal).

• Det pågår fortsatt planarbeid både for Nedre Nygård, Møllendal. Det er ennå ikke ferdigstilt uteområder ved nybygget Helleren. Det er altså unik anledning til å integrere en svevebane på strekningen, som en del av en helhetlig plan for området.

Det er høyst åpent hvordan samspillet mellom bybanen, øvrig kollektivtrafikk og parkering til slutt vil se ut i Bergen. Det eneste vi vet i dag, er at vi trenger å tenke nytt. Min hypotese er at svevebane som «feeder» mellom viktige knutepunkt i et utvidet sentrum kan vise seg å bli en løsning som skaper nye muligheter i kombinasjon med bybanen som tilbringer fra bydelene. Den hypotesen kan selvsagt være feil. Men for å avklare det spørsmålet trenger vi en skikkelig utredning.

Det håper jeg kommunen tar seg råd til.

2 kommentarer om “En svevende oppdatering

  1. Ja, hvorfor må all trafikk gå på bakken? Ja til svevebaner til lands og sjøbusser til vanns! Sistnevnte skal visst Stavanger prøve å satse på. Disse sjøbussene er laget slik at det er god plass til sykler også, noe som gjør det enkelt for flere å bruke sykkelen mer i hverdagen. Man sykler til et sjøbuss-stopp (f eks ved Morvik eller Tertnes?), blir effektivt transportert utenom all kø til et annet stopp (f eks Eidsvåg, eller sentrum), og sykler videre derfra. Slike sjøbusser er også «hyllevare» og er et utprøvd konsept i andre land. http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/3345529.html

  2. Forslaget er meget godt! Har prøvd tilsvarende i Telluride, USA (riktignok en skidestinasjon), der de binder sammen to landsbyer samt skianlegget. Banen gikk til langt på natt og hadde 4 eller 5 stopp med utkobling. En bane opp til Haukeland Sykehus må jo være genialt. Det eneste negative er kanskje hurtigheten/reisetiden med en slik bane?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s