Den fossile verdikjeden

Om man bokfører klimautslippet i det øyeblikket oljen pumpes opp av bakken, er nordmenn verdensmestre i klimaforurensing. Den enorme pengepremien bruker vi på forbruk og investeringer som forsterker systemfeilen.

“Forurenser betaler” er et slags mantra i diskusjonen om virkemidler for å løse klimakrisen. Det er et godt prinsipp. Men når begynner olje, gass og kull egentlig å forurense?

“Omdanningen” fra geologisk forseglede fossile reserver til frittsvevende drivhusgasser skjer i gradvise trinn. I over tyve år har det vært et ubestridelig premiss at forurensningen det skal betales for kan knyttes til et spesifikk punkt på denne lange reisen: Øyeblikket da gassen, bensindampen eller kullet antennes.

Ja, det er selvsagt forbrenningen, den kjemiske reaksjonen, som fører til at hydrokarboner i fast eller flytende form omdannes til CO2 i gassform. Dette er “utslippet”, da det latente problemet blir det reelle problemet. De fleste diskusjoner om skattlegging og kvoter handler derfor om forbrenning, og knyttes til hvor – altså i hvilket land – utslippspipen befinner seg. Men hva med alt som skjer før og etter at energien i fossile brensler hentes ut ved forbrenning?

Hele den “fossile verdikjeden” er jo bygget opp som et støtteapparat for at forbrenningen skal kunne skje – et eller annet sted i verden. I enkelte gasskraftverk er selve forbrenningsmotoren forbundet med rør direkte til plattformen som pumper opp gassen. Disse rørene krysser grenser. Hvor, på dette rørstrekket, starter gasskraftverket og slutter oljeplattformen? Bør de ikke regnes som en del av det samme maskineriet? Hvorfor skal ikke de som utvinner oljen (og får inntektene for karbonet) bidra til å betale regningen? Og hva med de som importerer og forbruker varene som produseres på grunn av utslippene som skjer i et annet land?

Spørsmålene er ikke mine. De stilles i forskningsrapporten “The supply chain of CO2 emissions” – hvor blant annet Glen Peters fra Cicero er blant forfatterne. I rapporten peker de nettopp på dette paradokset: Hvis olje fra Midtøsten brennes i Kina for å produserer vare som skal konsumeres i Norge: Er det da riktig å gi Kina hele klimaregningen?

Forskerne har studert hele leverandørindustrien bak CO2-utslippene, og finner i rapporten ut at 37 prosent av verdens globale utslipp kommer fra fossile brensler som selges på det internasjonale markedet. I tillegg er 23 prosent av alle utslipp i verden knyttet til produkter som selges utenfor produksjonslandet. Forskerne har laget en egen nettside med noen interessante tall og grafer, for den som er interessert.

Forskningen åpner for en kontroversiell, men interessant betraktning: Om målet er å etablere bremseklosser i den fossile verdikjeden, hvorfor skattlegges ikke da hydrokarbonene på flere punkter langs verdikjeden?  I rapporten presenteres en modell som sporer CO2-utslippet hele veien fra utvinning via forbrenning til forbruk av varer og tjenester. De foreslår bokføring av utslippene som dekker hele den lange leverandørkjeden – og dermed de rammebetingelsene som både muliggjør og forårsaker utslippet av klimagasser.

Ved å regulere hydrokarboner i tråd med denne modellen vil man oppnå flere ting:

• Færre land trenger å enes for å innføre reguleringer, fordi det er ganske få land som driver med utvinning og raffinering. På utvinningssiden ville man dekke 67 prosent av de globale C02-utslippene om man fikk med seg Kina, USA, Midtøsten, Russland, Canada, Australia, India og Norge.

• Jo tidligere i prosessen man innfører reguleringer, jo mindre transaksjonskostnader får man, og jo mindre sannsynlighet for “karbonlekkasje”, altså at reguleringer i ett land fører til at produksjonen flytter til et annet land.

• Ved å innføre et verdikjedebaserte reguleringer vil man kunne skape balanserte produksjons- og forbruksinsentiver for å snu utviklingen i klimavennlig retning. Dette kan på sitt beste være en mer helhetlig måte å angripe utfordringen på.

Norge eksporterer enorme menger CO2 i form av verdifull olje og gass. Faktisk ligger vi helt suverent på verdenstopp når det gjelder CO2-utslipp per person – om vi tar ansvaret for karbonet som er innbakt i de fossile brenslene vi eksporterer. Her er topp ti-listen over årlig «utvinningsutslipp» målt i  CO2 per person:

Skjermbilde 2014-03-02 kl. 15.34.18

Over tre ganger mer enn nestemann på listen! Fortjenesten på denne lukrative eksporten av karbon ment for forbrenning gjør oss rike. Rikdommen finansiere et generelt høyt forbruk av i stor grad importbaserte varer, som er produsert med forurensende energi utenfor våre grenser. Det sier seg selv at en slik måte å bokføre CO2-utslipp på slått svært uheldig ut. Likevel bør vi, fordi dette er viktige biter av virkeligheten, åpne for slike perspektiver også i den hjemlige debatten. Kan slike helhetlige og systemorienterte perspektiver bidra til å åpne nye spor i de håpløst fastlåste klimaforhandlingene? Dette vet andre mer om enn meg.

Mye tyder i det minste på at opionen internasjonalt er i ferd med å åpne for slike modeller. Rolling Stone skrev nylig om USAs eksport av global oppvarming. I Storbritannia har parlamentet laget en interessant rapport om forbrukerbaserte utslipp. Konklusjonen er entydig:

The rate at which the UK’s consumption-based emissions have increased have far offset any emissions savings from the decrease in territorial emissions. This means that the UK is contributing to a net increase in global emissions.

Sagt annerledes: Utslippene innenfor de britiske grensene har gått ned. Men britene bidrar likevel mer til global oppvarming enn før på grunn av forbruksveksten. Forskjellen er at utslippene nå skjer i Kina og andre fremvoksende økonomier. Det samme er definitivt gyldig for Norge, selv om jeg ikke har kommet over like grundig forskning om forholdene her til lands.

Det positive er at man virker villig til å stille spørsmål ved det sosialøkonomiske utsnittet av virkeligheten som til nå har vært enerådene i klimadebatten. Det beste som nå kan skje er at vi får en bølge av mer helhetlige perspektiver.  Global oppvarming er et utilsiktet resultat av en systemfeil, og feilen blir verre for hvert år som går. For å fikse problemet trenger vi å forstå systemet. For å forstå systemet trenger vi nye utsiktspunkt og innsikter.

Utfordringen for oss nordmenn er at disse innsiktene innebærer en ubehagelig erkjennelse: Vi nordmenn produserer langt mer klimaproblemer enn klimaløsninger. Vi er trolig et av de land i verden som har tjent mest penger på endringene i atmosfæren. En stor andel av pengene vi har tjent investeres fortsatt  i ny utvinning av kull, olje, oljesand og gass.

Å betrakte redusert utvinning av hydrokarboner på norsk sokkel som et politisk problem, krever rett og slett en veldig snever – og etter hvert veldig norsk – forståelse av klimautfordringene. Vi er låst fast i tankemønste og regnestykker som taler til fordel for business as usual. I den politiske samtalen er det en slem tendens til å stemple alternative perspektiver som «urealistiske» eller bakstreverske. Vi har holdt oss med den samme analysen i minst to tiår. Likevel stiger konstentrasjonen av CO2 i atmosfæren hvert eneste år.

Vi trenger bedre svar.
La oss begynne med å stille bedre spørsmål.

 

 

 

17 kommentarer om “Den fossile verdikjeden

  1. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  2. Trist å se at noen fremdeles forsøker å holde denne myten i live. Dette er akkurat som på 70-tallet da de samme «ekspertene» konkluderte med at vi var på vei inn i en ny istid. Ikke misforstå meg, jeg er personlig en forkjemper for miljøet på alle måter, og visst skal vi gjøre det vi kan for å minimalisere forurensing, men dette blir skivebom, og det tar fokus fra den debatten som heller burde hatt fokus.

    1. Kjære Arnt.

      Jeg skal gi deg en sjanse (selv om jeg blir lattermild av å tenke på at folk fortsatt går skråsikkert rundt og tror på myten om at klimaendringene er en myte).

      I forrige uke konkluderte The Royal Society og US National Academy of Sciences, verdens tyngste (og temmelig konservative) vitenskapsorganisasjoner, med at menneskeskapte klimaendringer er en realitet. De begrunner dette veldig godt i en oppsummering her: http://royalsociety.org/policy/projects/climate-evidence-causes/.

      Du derimot, sier at dette er en «skivebom». Hvem bør jeg – og politiske beslutningstakere – høre på?
      Verdens fremste forskere eller Arnt fra Norge?

      Fint om du begrunner svaret.

      1. Klimaendringene er ingen myte men et Faktum…vi trenger ingen flere forsknings rapporter eller analyser for og skjønne det.
        Men jeg og mange med meg spør etter handling vi er lei av prat ifra Politikere og forskere og miljø organisasjoner.
        Nå skal Jens bli leder for Værdens klima Organisasjon…skal jeg le eller gråte.Han er en av dem som prater og prater.
        Kjøpe regnskog,kjøpe klima kvoter.Her oppe i Nord, i Norge som er en bygd sammenlignet med verden forøvrig, kilde sorterer vi over en lav sko,kjører El bil,innfører miljøavgifter på det ene og det andre…men jeg er desverre redd for at det blir som og pisse i havet.Hva med resten av Verden…store byer i europa…USA…Asia…byer med fire felts motor veier, i 4-5 etasjer i alle himmelretninger.Stor industri som spyr ut smog og forurensning så du knapt kan se i tåka. Vil dem være med på Klima Forlik? Politikerne samles til Klima forhandlinger fra år til år…men hva skjer ? Svært lite…de nøler med å skrive under på både det ene og det andre…har reist mye rundt i værden jeg og,trenger ikke være politiker for og gjøre det.
        Jeg ser hva Arnt vil frem til og desverre frykter jeg,at det er for sent om ikke verdens Politikere og styres makter snart
        Våkner😉

  3. God vilje, men feil tankegang. Den som skal betale er den som har nytte av forbrenningen, ikke han som forbrenner. Klimadirektivet mener at Norge forurenser mindre dersom vi kjører søpla vår til Sverige og brenner den der i steden for å brenne den selv.

    Likeledes er det på Aukra en elektromotor installert på kompressoren som pumper gassen over til Storbritania. Dette er for å blidgjøre miljøvernaktivister som tror at det lønner seg at vi pumper en eventuell drivgass (5% av produksjonen?) over til Storbritania hvor man, blandt annet, lager strøm av fossilt brennstoff og så eksporterer de strømmen tilbake til Norge i krisetider fordi kompressoren, som bruker like mye strøm som Haugesund by, lager kraftkrise på Nord-Vestlandet.

    Dette er viktige spørsmål som, utrolig nok, håndteres av folk med alt for liten kunnskap. Klimadirektiv og eksempler som i bloggen opererer med landegrenser, men det gjør ikke CO2.

    1. Jan Evang du ser hvor mange som gidder og kommentere denne bloggen din…jeg er enig i det meste av det du påpeker eller
      fakta kunnskap og rapporter du viser til. Jeg mener vi ikke skal sitte med hendene i fanget å gi opp.Du sier god vilje men feil Tanke gang.Men folk begynner å gi opp…den ene dagen prater våre politikere miljø så det ryker av dem…neste dag stemmer dem ja for og åpne et nytt Olje felt utenfor kysten vår.God vilje men feil Tanke gang kan du sende tilbake til dem som er folkevalgt.
      Nå kjører Jens EL bil,betalt av Partiet for og vise hvor Miljø Vennlig han er…hva slags tillit skal en få til sånt ;

    2. Hvis du leser teksten en gang til, skjønner du at jeg er enig i at det er uinteressant hvor forbrenningen skjer. Verdikjedeperspektivet er et brudd med den territoriale tenkningen som skaper tiltak som du beskriver på Aukra. Det kan skape mer globale insentiver – som fordeles på en ny måte – både på utvinning, forbrenning og forbruk.

  4. Selvsagt skal mennesket ikke leve inne i en grisebinge, men dette har mere med forstand eller moralske forståelse enn ordet forurensning. Det går en saueflokk med mennesker som vil tilbake til tiden før 1900 året, som tror at alt var så mye bedre før enn nå. Det er dem som går til angrep og bruker ord som forurensning men som heller burde bruke ord som moralske holdninger overfor sin egen holdning og andre mennesker.

    Mennesket må lære å leve i ett moralsk samfunn eller forstandige forhold til omgivelsen sin. Dette er noe som mangler totalt og man ser det i politikken og krigene omkring i verden, eller på vegene som er fulle av avfall.

    Hvordan kan man tro at ting kan forandre seg når moralen er feil????og hvordan kan man forandre verden når dere ikke snakker om utbruddene fra Solen og den sine partikler som varmer opp Jorden. Det sies at fly nå blir omdirigere i USA fordi det har hvert store utbrudd på Solen. Dere forstå ingenting hva solen er for noen overfor vår Jord. Det samme gjelder Galaksen sitt utbrudd mot vårt Solsystem og «skyforholdet» som vårt Solsystem har nyligt kom ut av fra Galaksen vår.

    Hvis ikke naturen tåler menneskeskapt forurensning så er det på tiden vi mennesker begynner å styrke eller utfordre naturen slik at den begynner å tåle livet som er på Jorden.

    Skal ett menneske blir sterkt og kunne tåle motgang, så må det utsette for problemer eller utfordringer slik at dem med tiden kan tålet problemer og siden handle riktig og kreativt.

    Slik er det med Naturen og.

    Den trenger utfordringer og utfordringer får den av livet som eksisterer her på Jorden.

    Uten denne utfordringen så var det ikke grunnlag for liv, og vi som liv «enten menneske eller dyr» så kunne vi ikke ha eksistert her, fordi naturen ikke hadde produserer årsaken for liv.

    Naturen produserer årsaken for liv med at vi motvirker årsaken for liv. Dette skjedde i Dinusaurtiden og.

    Dette er det samme som skjer når mennesket får problem i hverdagen sin, der mennesket må gjør noe for å kunne overleve. Hvorfor tror du at mennesket bli sykt eller får influensen???

    Mennesket begynner å bli kreative, eller naturen begynner å blir sterk og kreativ i sitt årsaksforhold eller mulighet for liv.

    Dette er ett innebygd årsaksforhold i naturen slik vi har sett att naturen alltid har kom tilbake etter at Jorden har gått under ca: 5-6 ganger.

    Begynn heller å søk forståelse enn å prøve å gulpe opp surt forskningsresultat av mennesker som liksom er forstandige fordi dem har en utdannelse.

    Dem er kun flinke til å kverulerer med det dem vet og ikke vet, det har utdannelsen deres sørget for.

    Naturen vår er en levende organisme slik som du og jeg. Bruk hode ditt inn i denne forståelsen og ikke alt vrøvlet du ellers prestere å skrive. Unnskyld meg ikke vondt ment.

  5. Den dagen folk opplever å få en kjøpekraft på lik linje som et baltisk land så kommer det til å bli boret etter olje på Hardangervidda….lett å snakke miljø når man vasser i penger. Når olja mister sin verdi og vi må øke produksjonen for å tjene like mye for å betale utgiftene, det blir moro. Ingen skjønner at vi kommer til å være lutfattige uten oljeinntekter, all industri er lagt ned og vi måtte hatt en overstatlig styring som i sovjet på 30 tallet for å komme i gang. Vi har pissa i buksa ganske lenge, og jeg håper vi klarer å pisse i buksa ut min tid…for det kommer til å bli veldig kaldt etterpå.

  6. I stedet for å føre opp Middle East i statistikken, kunne det vært interessant å se på tall for Qatar (med sine ca tohundre tusen inbyggere) og Kuwait. Å se på Norge isolert, blir i mine øyne litt søkt. Da kunne Vest Europa kanskje vært ført opp i stedet. Dette går på befolkningstall og produsenttall. Det er slett ikke alle land i midtøsten som har olje/gassproduksjon å snakke om. Derimot så har de ganske høye befolkningstall som er med på å vanne ut statistikken.

    1. Du har rett i at Midtøsten er før opp som region med 13 stater, det er sannsynlig at enkelte stater er høyere enn Norge på listen. Men spiller det noen rolle? Norge er høyt på listen uansett. Meningsløst å sammenlikne regionale enheter som Europa, siden fossilreserver forvaltes politisk på nasjonalt nivå. Og det er et av poengene mine. Verdikjedebaserte tilnærminger til CO2-prising kan gi store globale effekter med relativt få nasjonale aktørers medvirkning, mens man på forbrenningssiden må få med alle for å unngå karbonlekkasje.

      1. Ta en flytur etter solnedgang over Midtøsten og se på faklingen der. I norsk gass- og oljeproduksjon er fakling unntaket. I midtøsten er det regelen. Skulle ikke forundre meg om de der nede fakler mere enn hele Norges produksjon.

    1. Saudi har 28 millioner innbyggere. Vi ligger altså litt bak araberne, men ikke mye, målt i oljeproduksjon per hode. Gass ikke medregnet, så CO2-budsjettet er ikke komplett. Finnes det tilsvarende infografikk for naturgass?

  7. Dette er skrevet for å oppmerksomhet og intet annet. CO2 er til de grader en pengemaskin både for varmistene og ikke minst miljø bevegelsen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s