Tre innspill til Innovasjon Norge

Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norges nye leder, ber nå om å bli utfordret, og inviterer til idedugnad. God start!

Jeg tar henne på ordet. Selv startet jeg min gründerkarriere som 21-åring, da jeg etablerte magasinforlaget Fri Flyt AS. Et lite stipend fra Innovasjon Norge var det som fikk oss til å ta spranget. Senere har jeg vært involvert i flere andre bedriftsetableringer – både som eier, styremedlem og med hånden på rattet. Noen har lyktes, noen har mislyktes. Men jeg er fortsatt takknemlig for den dytten og tilliten jeg fikk som ung mann. Det ga meg rom til å satse – lenge før jeg ble fanget av kone, barn og gjeld til over pipa. Men entreprenørskap i ulike varianter har preget hele min yrkeskarriere, fram til min nåværende jobb som daglig leder i Netlife Research Bergen.

Mine utfordringer til Innovasjon Norge bygger på disse erfaringene. De handler om 1) å ta på alvor tiden vi lever i, og 2) at virkemidlene må speile den flokete reisen det er å etablere en ny virksomhet basert på en nyskapende idé.

1. Støtt gode spørsmål, ikke bare gode svar

Innovasjon Norge er ofte opptatt av forretningsmodellen. Kontantstrømmer, målgrupper og kostnadsstrukturen skal man ha et klart bilde av. Jeg mener at man overvurderer verdien av slike svar i tidlig fase. Dette gjelder særlig i en tid der endringskreftene er svært sterke i de fleste sektorer og verdikjeder. Istedet bør man fokusere mer på spørsmålene man ønsker å utforske, filosofien og motivasjonen bak initiativet. Entreprenørskap handler om å identifisere problemer, utvikle hypoteser om hvordan de skal løses, og prøve ut hypotesene. Derfor bør man legge vekt på gode problembeskrivelser og prosessplaner, ikke konkrete løsninger. Å overinvestere i svar som ikke funker, gjør bare at man driver man bort fra den viktigste drivkraften: Å fikse det som ikke funker. I de fleste tilfeller vil uansett konseptet man til slutt ender opp med, være helt annerledes enn den konseptet man kom til Innovasjon Norge med. Forretningsmodeller er i økende grad ferskvare. Derfor bør entreprenøren selv, i kraft av motivasjon, kreativitet, energi og pågangsmot, være det man investerer i.

2. Lag program for prototyping/proof-of-concept

Om man toner ned fokuset på forretningsmodellen, men heller stimulerer til refleksjon rundt problemet og modellering av mulige løsninger, trenger man å hjelpe entreprenører inn i en prosess vi ser alt for lite av. Den bør handle om smart forretningsmodellering, prototyping av produkter og strukturert testing for å få proof-of-concept. Dette kunne fint vært første trinn for Innovasjon Norge-involvering: Du har et problem, du har en teori om et produkt? Vi hjelper deg inn i et designdrevet prototypingsløp med grundig testing. Feilet du? Kom opp med noe bedre. Proof-of-concept? Flott, da hjelper vi deg videre. Da er også sannsynligheten større for at private investorer vil være med på ferden. Prototyping kan i denne sammenheng være mye rart – alt fra en enkel nettløsning, et markedskonsept eller en funksjonsmodell av et fysisk produkt. Poenget er å få hjelp (gjerne av et tverrfaglig team) til å få opp en minimumsversjon av løsningen det er mulig å teste på markedsmålgruppen. Denne prosessen bør man i enkelte tilfeller kunne få hjelp til før man har etablert selskapet. Det er jo ikke sikkert at ideen er god nok til at et selskap bør etableres i det hele tatt.

3. Still krav til samfunnsmodellen

Som nevnt: Den Overbevisende Forretningsmodellen er ofte overvurdert i tidlig fase. Det som er kraftig undervurdert er «samfunnsmodellen» – altså tanken om hvilke verdier virksomheten skal representere for verden. Vi lever i en tid der mange “smarte forretningsmodeller” innebærer utpining av ikkefornybare ressurser og meningsløst merforbruk. Klimaproblemet er resultatet av at svært mange selskaper har ekstremt usmarte eller fraværende samfunnsmodeller. På den andre siden av skalaen finner vi sosialt entreprenørskap, som ofte representerer fanastiske samfunnsgevinster, men kan slite med inntektsstrømmene. Innovasjon Norge bør utfordre selskaper på begge disse to typene verdiskapning. Og de beste prosjektene bør være de som er lønnsomme og skalerbare, og i samme slengen gjør verden bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s