Som bedriftseier, også kalt kapitalist, er jeg i den triste situasjonen at mennesker i dyp intellektuell armod uttaler seg på mine vegne.
Jan Haudemann-Andersen liker ikke menn som triller barnevogn. Han har et rabiat forhold til venstresiden i norsk politikk og setter likhetstegn mellom marxisme og nazisme. Nazisme ja. Nevnte jeg at han er blant de siste gjenstridige klimaskeptikere, og har sammenliknet Al Gore sin klimakampanje med nazistisk propaganda? Er det slik det snakkes i finanskretser? Alle utviklingstrekk som ikke har til hensikt å underbygge ens egen verdensanskuelse eller forretningsvirksomhet er enten sovjetpolitikk eller nazipolitikk? Ah. Sofistikert.
Haudemann uttaler seg i kraft av å være kapitalist, rik sådan. Nå har det seg slik at jeg også er kapitalist. Både jeg og han har bygget selskaper fra ingenting til suksess, solgt og kjøpt eierposter, tjent penger, tapt penger. Jeg i mindre skala enn ham. Selv om jeg i egne øyne er en selveiende idèarbeider og Haudemann-Andersen anser seg selv som kapitalforvalter, er vi i samme bransje: Vi eier produksjonsmidler, med alt det innebærer av mulighet og risiko.
Nettopp derfor blir jeg trist, langt inn i sjelen, når jeg innser at det er mulig for en mann med så så mye økonomisk makt å være så himmelropende ureflektert, ignorant og kunnskapsløs. Jeg har nemlig, i min naivitet, tenkt at penger har avtagende grensenytte. At kapitalens frihet gir intellektet vinger. At man, når man sitter trygt beskyttet innenfor en mur av tujahekker, vil lure på hvordan virkeligheten ser ut utenfor. At man plutselig rammes av en selverkjennelse: Hey, er jeg en del av et samfunn?
De som eier produksjonsmidler, borgerskapet, har alltid vært en viktig drivkraft for den kontinuerlige fornying av samfunnet. En av dem som anerkjente dette, var gode gamle Marx. Faktisk er den første del av det kommunistiske manifest paradoksalt nok nærmest en hyllest til borgerskapet og kapitalmaktens transformative kraft. Han så kapitalismen som helt nødvendig for å frigjøre samfunnet fra fastlåste maktstrukturer. Fremveksten av frie markeder og risikovillig kapital muliggjorde det umulige, skapte rom for samhandling på tvers av landegrenser og etablering av en rik og kritisk dannelseskultur. Borgerskapets fremvekst var et brudd med gamle statiske samfunnsformer, og et viktig skritt i retning en frigjøring av individet. Det var de private kapitaleiere som, gjennom utrettelig innovasjon og organiserte produksjonsmetoder, “viste hva menneskeheten kan være i stand til å utrette” (min oversettelse).
Ikke så dum, han Marx, eller hva, Jan?
Som politisk interessert med tilgang til all den kunnskap jeg måtte ønske meg, tilhører jeg kategorien Marx-kritisk Marx-leser. Marx har hatt en massiv betydning for samfunnsvitenskapene. Å forstå ham og klasseteorien er nødvendig for å forstå hvordan ideer har formet europeisk historie og det samfunnet som har muliggjort at Haudemann-Andersen har tjent sin formue. Det betyr ikke at jeg er tilhenger av Marx. Jeg er kritisk når han går fra å analysere til å predikere. Der han beskriver hvordan det kapitalistiske samfunnet blir et samfunn der makt (i alle fasetter) uvilkårlig hopes opp på stadig færre hender, tror jeg han feiler. Jeg tror ikke på ideen om at kapitalmakt er ensbetydende med grenseløs griskhet og utbytting. Jeg tror ikke det frie markedet har så mørke skyggesider at revolusjon er den eneste mulige utgang.
Min kritikk mot denne farlige determinismen bunner i min tro på enkeltmennesker, kanskje særlig dem i privilegerte posisjoner, og deres evne til å utvikle ansvarlighet og (selv)kritisk refleksjon. Jeg ser på stadig økende kunnskap som en motkraft mot fremmedgjøring, jeg mener at det norske samfunnet er et levende eksempel på at samfunnspakten kan demme opp mot urettferdighet og sosial nød. Forhandlingsmekanismen som gjør dette mulig er demokratiet, med sine stadige avveininger mellom de priviligertes frihet og de underprivilegertes muligheter.
For at denne avveingen skal være mulig, trenger vi et parti som SV, fordi de gir en stemme til de som ser verden fra rennesteinen, kommunale omsorgsboliger og asylmottak. På samme måte trenger vi et parti som Høyre, som viser hvilke verdier bedrifter og private initiativtakere kan tilføre samfunnet. Det betyr ikke at jeg er SVer eller høyremann. Det betyr at jeg tror på verdien av en opplyst samtale. Kapitalister bør bidra i denne samtalen, fordi de kjenner verdien av ideer, av vågemot og av ansvarlig forvaltning. De kunne for eksempel, med basis i sin kompetanse, gitt legitimitet til poenget om at sosial stabilitet og ansvarlige uttak fra naturens lagerbeholdning er god asset management på samfunnsnivå.
Det finnes heldigvis kloke kapitalister, som demmer opp for trangsyntheten som preger deler av den norske herskapskapitalismen. Jan Haudemann-Andersen får meg aldri til å bli marxist med sitt latterlige, nærmest parodiske, sneversyn.
Men han gjør sitt beste for å bekrefte teorien.
Waagenilsen 
Det må være frustrerende å bli satt i bås med denne steinaldermannen, og jeg forventer og blir glad for at noen tar til motmæle.
Du skriver at første halvdel av Det kommunistiske manifest er en hyllest til kapitalismen. Det er i og for seg sant. Men Marx skrev jo eksplisitt at dette var som en del av veien til sosialismen. Kapitalismen avløste det føydale, og er på ingen måte bra i lengden. Hele Marx’ teori bygger jo på at kapitalismen må avløses av sosialismen. Det blir derfor tatt ut av sammenheng eller misforstått at Marx hyllet kapitalismen. Den var ikke annet enn en bedre løsning enn stendersamfunnet.
Samtidig skriver han også at stendersamfunnet på en måte var bedre, fordi da tok adelen ansvar for sine undersotter. Og arbeiderene var heller ikke like fremmedgjort som han mener de under kapitalismen, f.eks.
Jørgen VH @HeHairy
Det spørs vel litt med hvilke øyne du leser Marx. Skal ikke påberope meg noen dyp Marx-ekspertise. Men jeg registrerer fra det jeg har lest en ganske lyrisk beskrivelse av den skaperkraft kapitalismen satte i spill – altså bruddet med stendersamfunnet. Det som følger er ikke observasjoner, men prediksjoner.
Mitt poeng er det er fullt mulig å anerkjenne de destruktive sider ved kapitalismen som Marx satte fingeren på uten å akseptere premisset om at dette er krefter det er umulige å temme. Skal innrømme at jeg leker litt bevisst med disse marx-referansene for å myke opp den dogmatiske og sjablongaktige svarthvitt-tenkningen som preger Haudemann-Andersen og hans likesinnede.
Marx’ teori er jo uten tvil normativ, og prediksjonene om at kapitalismen graver sin egen grav, er i høyeste grad normative. Man kan jo faktisk ikke, utenfor rammen av humor, påstå at Marx var en konservativ markedsliberalist. Han sier at kapitalismen er veien ut av stendersamfunnet, og inn i sosialismen. Den er i kraft av sin råhet at kapitalismen er en god tjener for revolusjonen, ifølge Marx.
Jørgen VH @HeHairy
Det hevder jeg selvsagt ikke. Jeg hevder at Marx hadde flere tanker i hodet samtidig, særlig i beskrivelsen av sin samtid. Marx beskriver i et sveip både skaperkraften, den svimlende endringstakten og de mørke skyggesidene kapitalismen rommer – da som nå.
I teksten bruker jeg et retorisk triks: Jeg stopper midtveis i analysen, før klassependelen svinger tilbake, og viser Haudemann-Andersen at hans karikerte fiendebilder er mer komplekse, sammensatte og interessante enn han kanskje var klar over.
Det er når Marx bruker sin teori om historiske drivkrefter og begynner å predikere fremtiden at han blir normativ (og konklusjonen i mine øyne bærer galt avsted).
Om du trenger frisk lesning av gamle tekster anbefales denne: http://www.amazon.com/All-That-Solid-Melts-into/dp/0140109625
Honnoer for meget reflekterte og godt formidlede meninger. Det jeg liker spesielt med maaten du skriver paa er at du ikke fremstaar som veldig bastant, men er aapen for debatt og et mangfold av ideer. Det eneste som bryter litt med dine egne prinsipper, er maaten du ordlegger deg om et tema du saavidt er inne paa innledningsvis, at Haudemann-Andersen er blant «de siste gjenstridige klimaskeptikere». I Norge snakker man veldig hoeyt om demokrati, et aapent og inkluderende samfunn med rom for alle synspunkter osv. osv. Samtidig saa hersker det klare oppfatninger omkring hva som er de «korrekte meningene» for «dannede» personer. Klima er tydeligvis et tema som alle opplyste og utdannede mennesker skal ha de samme meningene om, og det er nok endel akademikere og forskere som ikke vil ta i dette med ildtang, i frykt for aa bli stemplet. At det hersker saa stor enighet omkring et tema som er saapass nytt og «lite» forsket paa (fordi problematikken er ganske ny i vitenskapelig forstand), er neppe et sunnhetstegn. Minner meg litt om den tid da det var en selfoelgelighet at jorden var flat… Likevel saa mener jeg jo ikke at Haudemann-Andersen paa noen maate velger riktig strategi naar han oensker aa diskutere.
Men igjen, veldig interessant og bra skrevet. Jeg har de siste syv aarene bodd i Kina, noe som innebaerer at jeg faktisk finner reflekterte debatter omkring det norske samfunnet mer interessante naa enn naar jeg bodde i Norge. Perspektiver endrer seg naar man flytter paa seg, noe jeg ser som utelukkende positivt.
@Sveinung, alle meninger er ikke på likefot. Om en mener at klimakrisen ikke eksisterer, så finns det nok av data omkring det nå til at dette kan lignes med ren uvitenhet. Det som er igjen å henge seg opp i er i hvilken grad det skyldes aktiviteten til mennesker. Når så mye som har så liten sannsynlighet for å skje, skjer samtidig, så er det sannsynligvis pga en eller flere nye faktor. Når en også kan utelukke andre faktorer en tidligere har prøvd å skylde på (solen i første rekke), så er det ikke rart at alle faller på rekke. Om noen kunne motbevise dette så hadde det vært gjort forlengst. Det er det forskere til vanlig prøver og følgelig ønsker å gjøre, av flere grunner.
Klimaendringer er ikke et nytt tema og klimaforskning er heller ikke et nytt felt. Det finns et utall metoder for å påvise, med høy grad av sannsynlighet, hvordan klimaet på jorden har vært. En vet også hvordan konsentrasjonen av CO2 mv har vært gjennom det som er relevant av jordens historie (siden kambrium), og at klimagasser lar luften holde på mer av varmen. For hver grad temperaturen øker, øker luftens evne til å holde på fuktighet med ca 7%. Dette fører til tørke et sted og flom et annet.
Alle må få mene hva de vil, men når noen ytrer en mening som går imot eksisterende, uten å kunne basere seg på tilsvarende eller bedre data, så bør det bemerkes. Om en kun setter spørsmålstegn ved det en ønsker og ikke ALT, inkludert sine egne meninger, så får en akseptere å bli konfrontert med det når en tar feil, at en ikke blir tatt like mye på alvor, osv. «Galileo var en rebell, men ikke alle rebeller er Galileo» som det heter. Han hadde sikkert ikke helt rett i alt alltid han heller.
Til den opprinnelige artikkelen så finns det kanskje en korrelasjon, men det ene gir ikke det andre. Kan ikke tenke meg at noen ser det så enkelt.